Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:106 (2001-2002)
Innlevert: 10.01.2002
Sendt: 11.01.2002
Besvart: 15.01.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): Ifølge media er en politiførstebetjent funnet skyldig i å ha forgrepet seg på en kvinnelig politistudent mens hun sov. Etter åtte måneders ansiennitetstap får vedkommende tjenestemann stillingen tilbake. Tjenestemannens politimester uttaler til saken at åtte måneders degradering er en sterk personalmessig reaksjon.
Har politi- og lensmannsetaten etter justisministerens mening et hensiktsmessig reaksjonsmønster og et bredt nok spenn i reaksjonsformer i personalsaker?

Begrunnelse

Publikum forventer et politi som formidler solidaritet, omsorg, tjenestevillighet og ikke minst viser respekt for enkeltmennesket. Politiet må følge regelverket og ha høy yrkesetisk integritet for å oppnå tillit og troverdighet i forhold til publikum. Ved brudd på reglene må det sørges for at den enkelte holdes ansvarlig. Straffbare handlinger må møtes med strafferettslige og personalmessige reaksjoner, der reaksjonene står i forhold til den handling som er begått. Dette vil ha betydning for publikums tillit til politi- og lensmannsetaten som sådan.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Polititjenestemenn omfattes, i likhet med øvrige statlige tjenestemenn, av tjenestemannsloven. I lovens § 14 fremgår hvilke former for ordensstraff det er anledning til å ilegge i personalsaker. Som ordensstraff regnes skriftlig irettesettelse, tap av tjenesteansiennitet fra én måned til to år samt varig eller tidsbegrenset nedsettelse i en lavere stilling. Varig eller tidsbegrenset degradering er strengeste ordensstraff, med mindre tjenestemannen blir avskjediget.

Politi- og lensmannsetaten har i alminnelighet en streng praksis i personalsaker i tilfeller hvor en tjenestemann har foretatt en straffbar handling. Dette er nødvendig for å opprettholde den tillit og troverdighet som politiet er avhengig av i sin virksomhet.

I dette konkrete tilfellet ble straffesaken mot polititjenestemannen avgjort ved et forelegg på 8 000 kroner for overtredelse av straffeloven § 200 første ledd. Dette er en forholdsvis mild reaksjon ved overtredelse av denne bestemmelsen, og det har sin årsak i de faktiske omstendighetene i denne saken.

Jeg finner avslutningsvis grunn til å opplyse om at Politidirektoratet følger med utviklingen i praksis ved tjenstlige reaksjoner i politiet, for å være sikret en hensiktsmessig praksis i disiplinærsaker, slik at publikums tillit til etaten opprettholdes.