Skriftlig spørsmål fra Mette Gundersen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:107 (2001-2002)
Innlevert: 10.01.2002
Sendt: 11.01.2002
Besvart: 17.01.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Mette Gundersen (A)

Spørsmål

Mette Gundersen (A): Flere norske web-sider bryter norsk straffelov. Personhets og rasistisk propaganda kan man med få tastetrykk klikke seg fram til. Problemet med disse websidene er at de ofte opprettes på utenlandske servere og er således, etter dagens lovgivning, ikke å anse som brudd på norsk strafferett.
Vil justisministeren ta initiativ til å utarbeide en lovhjemmel som gjør det mulig å straffeforfølge personer som legger ut kriminell propaganda på utenlandske nettservere?

Begrunnelse

I de senere årene har man forsøkt å anmelde personer og organisasjoner som legger ut norsk hatpropaganda på Internett, uten at dette har ført fram til en reaksjon. Dagens lovverk er til hinder for en effektiv straffeforfølgelse av kriminell propaganda på Internett. Det er en helt uholdbar situasjon at den propagandaen som tilskynder og legitimerer rasistisk vold ikke kan straffeforfølges.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: 1. Det følger av straffeloven § 12 annet ledd at når en "handlings straffbarhet avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, betraktes handlingen som foretatt også der hvor virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkalt". For slike handlinger vil det altså foreligge to gjerningssteder: både det stedet der gjerningen er begått og det stedet der virkninger er inntrådt eller tilsiktet inntrådt.
Dette innebærer sannsynligvis - og i alle fall som et utgangspunkt - at alt innhold på Internett som kan leses i Norge (har virkning her), også er underlagt norsk straffelovgivning. Og som kjent følger det av nettets globale karakter, at alt innhold på nettet kan leses i Norge, med mindre særskilte sperrer er innført. Straffeloven § 12 annet ledd gir derfor norsk påtalemyndighet og norske domstoler global jurisdiksjon over Internett.
Et tilsvarende synspunkt ble lagt til grunn i en dom avsagt av Salten herredsrett 7. juli 2000 (inntatt i Rettens Gang 2001 s. 219). I denne saken drev to personer bosatt i Norge en hjemmeside med ulovlig pornografisk innhold på en utenlandsk server. Retten kom til at handlingen kunne straffes etter norsk straffelov.
Det kan videre opplyses at man i Tyskland har inntatt det samme prinsipielle standpunkt, basert på den tyske straffeloven § 9 (Strafgesetzbuch - StGB), som sier at en handling kan være straffbar i Tyskland dersom følgen av handlingen inntrer på tysk territorium. I en avgjørelse fra tysk høyesterett i 2000 (Bundesgerichtshof, dom 12. desember 2000 - 1 StR 184/00) ble det lagt til grunn at en australsk statsborger, bosatt i Australia, som hadde lagt ut materiale som er straffbart etter tysk rett (bl.a. benektelse av Holocaust) på sin hjemmeside lagret på en australsk server, kunne straffeforfølges i Tyskland.
Datakrimutvalget, som ble nedsatt i statsråd fredag 11. januar 2002, har fått i særskilt oppdrag å utrede om norsk straffelovs stedlige virkeområde er hensiktsmessig avgrenset når det gjelder ulovlig materiale på nettet. Utvalget skal dessuten vurdere om politiet har tilstrekkelig adgang til å kreve at slikt materiale fjernes.

2. Det sier seg selv at norsk påtalemyndighet verken har interesse av, kapasitet til eller praktiske muligheter til å forfølge alle ytringer på nettet som måtte være i strid med den norske straffeloven. Det vil være naturlig å prioritere de nettstedene som framstår som særlig rettet mot et norsk publikum, for eksempel fordi nettstedet bruker norsk språk eller viser særlig interesse for norske forhold. Det er også naturlig at påtalemyndigheten prioriterer de sakene der den ansvarlige for det ulovlige innholdet på nettet befinner seg i Norge. Men det er ikke utelukket å reise tiltale også mot personer som har tilhold i andre stater, og som derfor eventuelt må utleveres til Norge i samband med straffesaken.
For saker der utlevering er aktuelt, er det imidlertid sentralt at rasistiske ytringer ikke bedømmes strafferettslig likt i alle stater. I USA er for eksempel rasistiske ytringer som sådanne beskyttet av ytringsfriheten. Som hovedregel kreves dobbel straffbarhet som vilkår for utlevering. Det vil derfor normalt ikke være mulig å få utlevert personer fra andre land til straffeforfølging i Norge for handlinger som ikke er straffbare i vedkommende land.