Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:108 (2001-2002)
Innlevert: 11.01.2002
Sendt: 11.01.2002
Besvart: 18.01.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Med bakgrunn i den siste ukes oppslag i Dagsavisen vedrørende tsjetsjenske flyktninger som kommer til Norge, men sendes til Hellas for behandling av asylsøknaden vil jeg spørre:
Hva er forskjellene i gresk og norsk asylpolitikk, og bør eventuelt slike forskjeller føre til at Norge endrer sin praksis med utsending av tsjetsjenske flyktninger?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Etter at utlendingsloven ble endret 1. januar 2001, kan jeg ikke instruere Utlendingsdirektoratet om skjønnsutøvelse, lovtolking eller avgjørelsen av enkeltsaker etter utlendingsloven. Dette innebærer at jeg ikke har myndighet til å instruere Utlendingsdirektoratet om praksis overfor tsjetsjenske asylsøkere.

Den politiske styringen på utlendingsfeltet må som følge av lovendringen skje gjennom lov og forskrift. Departementet følger utviklingen og praksis på utlendingsrettsområdet nøye, og vurderer løpende behovet for eventuelle endringer.

Departementet står i disse dager i kontakt med greske myndigheter gjennom Norges ambassade i Aten (Hellas), for å få nærmere oversikt over gresk asylpolitikk, spesielt praksis overfor tsjetsjenske asylsøkere.

Etter FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon er Norge forpliktet til ikke å sende personer tilbake til områder hvor de risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling.

Hellas er part i FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon, og er på samme måte som Norge forpliktet til å ta ansvar for asylsøkere med beskyttelsesbehov. I den anledning kan det nevnes at den greske avdelingen for FNs Høykommissær for flyktninger mener gresk asylpraksis er i samsvar med flyktningkonvensjonen.

For øvrig deltar Hellas aktivt i EUs arbeid med å utvikle felles europeiske asylprosedyrer og mottaksstandarder. Hellas har ikke blitt utsatt for kritikk i disse prosessene, som også FNs Høykommissær for flyktninger deltar i. I den anledning er det viktig å ta i betraktning at norsk mottaksstandard er blant de beste i Europa, og at Hellas kan ha en betydelig lavere mottaksstandard enn Norge uten at dette bør være til hinder for at overføring kan skje etter Dublin-konvensjonen.