Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:112 (2001-2002)
Innlevert: 14.01.2002
Sendt: 14.01.2002
Besvart: 25.01.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hva er årsaken til og begrunnelsen for at arbeidsmarkedstiltaket for ungdom gitt gjennom Arbeidstreningsbedriften i Oslo ikke lenger skal få driftsmidler av staten, og hvor mange ulike tiltak blir berørt av en slik regelendring?

Begrunnelse

Statsrådene fra både denne og forrige regjering har uttalt at det er et mål å få flest mulig ut av trygdesystemet og over i yrkeslivet. Denne målsettingen er jeg helt enig i. Det at Arbeidstreningsbedriften til neste år ser ut til å miste statlige driftsmidler er stikk i strid med denne målsettingen fordi ungdommene på tiltaket i stedet for å få lønn som aktive tiltaksdeltakere overføres til trygdesystemet som passive mottakere.
Jeg mener dette er stikk i strid med all fornuft og de erfaringer som legges frem i St.prp. nr. 1 for Arbeids- og administrasjonsdepartementet side 112, der det står:
"Statistisk sentralbyrå har for femte år på rad gjennomført en analyse av ordinære arbeidsmarkedstiltak. Undersøkelsen viser at 42 pst. av personene som avsluttet arbeidsmarkedstiltak i april, var i arbeid seks måneder senere. Til sammenligning var bare 28 pst. av sammenligningsgruppen (de som ikke deltok på tiltak) kommet i arbeid på samme tidspunkt. I tillegg viser tall fra 1999 at dobbelt så mange (8 pst.) var i ordinær utdanning etter en periode på tiltak i forhold til sammenligningsgruppen (de som ikke var på tiltak i april samme år)."
Dette viser at tiltak fungerer. I tillegg er målrettede og spesialtilpassede tiltak etter min oppfatning spesielt viktig overfor unge som ellers vil kunne bli gitt opp for senere å havne som uføretrygdede i svært ung alder.
I en sak i Dagsavisen 20. desember 2001 uttaler fylkesarbeidssjef Jan Bjørkum i Aetat at bortfallet av driftsmidler skyldes en regelendring som ble politisk behandlet i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg har ikke klart å finne at Stortinget har blitt forespeilet eller forelagt til behandling en slik regelendring og ber derfor statsråden om å få avklart om og i så fall på hvilket nivå en slik regelendring er vedtatt og om beveggrunnene for å foreta en slik endring.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Det er bred politisk enighet om at muligheten til deltakelse i arbeidslivet er svært viktig for alle, uavhengig av bakgrunn. Hvilke virkemidler som egner seg best overfor ulike grupper som har problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet, må vurderes nøye og vurderes individuelt overfor den enkelte arbeidssøker. Samtidig er en nødt til å underkaste de virkemidler som nyttes en løpende vurdering, med sikte på forbedring av innsatsen der dette er mulig.

Den omlegging som skjer i Arbeidstreningsbedriften i Oslo er i tråd med nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene som trådte i kraft 1.1.2002. Tilsvarende omlegginger er allerede gjennomført ved de aller fleste arbeidstreningsgrupper (ATG) de senere årene. Med nytt regelverk legges det opp til færre typer arbeidsmarkedstiltak. Individuell vurdering, tiltakskjeding og helhetstenkning skal ligge til grunn for tilbudet av arbeidsmarkedstiltak til den enkelte. Målgruppen for det enkelte tiltak skal være vid og omfatte både yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere. For å sikre yrkeshemmede et godt tilpasset tilbud, kan Aetat ta i bruk lengre varighet og høyere tilskuddssatser. Enkelte tiltaksvarianter vil fortsatt være forbeholdt yrkeshemmede.

Det er viktig å understreke at målgruppen for ATG fortsatt skal få et tilbud. I all hovedsak løses dette ved at ATG omgjøres til Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AB). Fra Aetat Arbeidsdirektoratet er jeg informert om at dette også er en foreslått løsning for Arbeidstreningsbedriften. Jeg er videre informert om at Aetat, i forståelse med bedriften og eierne, har inngått overgangsordninger som gjør at alle som er inne på tiltaket får fullført sin periode. Hovedbegrunnelse for omlegging til APS og AB er at dette er tiltak som i større grad bidrar til integrering i ordinært arbeidsliv. Staten overtar med en slik omlegging det fulle økonomiske ansvaret for tiltakene.

Jeg vil legge til at antallet tiltaksplasser overfor yrkeshemmede, også de med sosiale yrkeshemminger, har økt de senere årene. Det er særlig tiltaksplasser i APS og AB som har økt, og fagpersonell har gode erfaringer med disse tiltakene overfor målgruppen. Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv. Vi vil derfor følge innsatsen overfor de gruppene som er omtalt i brevet ditt nøye.