Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:122 (2001-2002)
Innlevert: 17.01.2002
Sendt: 17.01.2002
Besvart: 23.01.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Inkassobyrået Lindorff håndterer 50 000 kommunale lån til vanskeligstilte personer. Byrået vurderer ikke bare låntakerne, men driver også inn penger fra de som ikke betaler i tide. Forbrukerrådet er skeptisk til ordningen. Slike lån er etablert for å ha en sosial funksjon som ikke kan ivaretas av et inkassobyrå.
Ser statsråden betenkelighetene med ordningen?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Kommuner låner ut midler til private for ulike formål. Utlån etter lov om sosiale tjenester samt etableringslån fra Husbanken utgjør imidlertid de dominerende utlånsordningene. Kommuneloven regulerer ikke kommuners utlånsvirksomhet til private, men inneholder kun bestemmelser om adgang for kommuner til å ta opp lån for videre utlån fra kommunen. Utlån fra kommuner er i dag for øvrig ikke regulert av lov om finansavtaler (finansavtaleloven).

Etter lov om sosiale tjenester § 5-4 (annet ledd) kan økonomisk stønad gis som lån eller garanti for lån. Gis stønad som lån skal sosialtjenesten vurdere søkers tilbakebetalingsevne (annet ledd) og vedtaket skal inneholde bestemmelser om lånevilkårene. § 5-7 angir at krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Bestemmelsene pålegger ikke kommunene selv å drive inn midlene. Det vil derfor ikke være i strid med sosialtjenesteloven at kommuner overlater til inkassobyråer å drive inn kommunens utestående.

Forskrift om etableringslån fra Den Norske Stats Husbank er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank § 1 og § 21. Etter forskriften § 8 kan Husbankens hovedstyre gi nærmere retningslinjer. Kommunene kan dessuten fastsette eget regelverk innenfor retningslinjene gitt av Husbankens hovedstyre. Flere kommuner har overlatt til private banker og finansinstitusjoner å forvalte etableringslån gitt til private. Dersom låntakere misligholder etableringslån, er dette regelverket ikke til hinder for å overlate til inkassobyråer å håndtere lånene videre. Kommunene vil imidlertid i sine retningslinjer kunne ha bestemmelser som hindrer et slikt utfall.

Lån etter lov om sosiale tjenester er en ordning for økonomisk vanskeligstilte. Etableringslån fra Husbanken skal gis til personer med boligetableringsproblemer. For begge ordningers del er det en forutsetning at kommunen vurderer mottakers tilbakebetalingsevne. Sosialtjenesten må vurdere om endrede økonomiske eller sosiale forhold tilsier at kravet bør frafalles.

Dersom kommunen imidlertid finner at mottaker evner å tilbakebetale kommunen dens utestående, bør kommunen kunne nytte den måte å drive inn midlene på som den finner mest effektiv. Det må være i alles interesse at selve inndrivelsen skjer til en lavest mulig kostnad for kommunen og samfunnet. Det innebærer at tjenesten bør overlates til private dersom de kan løse oppgaven mer effektivt enn kommunen selv. Det sosiale aspektet må ivaretas gjennom den mulighet kommunen har til å omgjøre eller ettergi krav.