Skriftlig spørsmål fra May Hansen (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:124 (2001-2002)
Innlevert: 17.01.2002
Sendt: 18.01.2002
Besvart: 25.01.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

May Hansen (SV)

Spørsmål

May Hansen (SV): Barnehageloven § 16-1 ledd lyder:
"Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten." Dette praktiseres ulikt i ulike kommuner, og departementet har åpnet for unntak.
Hva mener barne- og familieministeren om dette; skal barnehager være et pedagogisk tilbud og hvordan skal lovteksten tolkes?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Bestemmelsen i § 16 sikrer at det er en faglig kvalifisert leder i alle barnehager, noe som skal bidra til å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er i utgangspunktet bare førskolelærerutdanning som kvalifiserer til styrerstillingen.
Jeg er klar over at barnehagelovens krav om at hver barnehage skal ha en styrer praktiseres noe ulikt i kommunene. Departementet har fått flere henvendelser som viser at en rekke kommuner/bydeler har gjennomført eller vil gjennomføre omorganisering av eksisterende barnehager til større enheter, hvor styrerfunksjonen samordnes og i enkelte tilfeller reduseres. Departementet har derfor i brev til fylkesmennene og kommunene av september 2001 gitt en utdypende fortolkning av begrepene "hver barnehage" og "daglig ledelse" i § 16 første ledd. Unntak fra bestemmelsen gjelder kun små virksomheter og det er gitt utfyllende krav som må være oppfylt for at unntaket skal gjelde. Jeg vedlegger kopi av dette brevet.
Departementet er nå i gang med en gjennomgang av alle bestemmelsene i barnehageloven med tanke på en forenkling og en mer tidsriktig lov. Kravet om en styrer i hver barnehage vil vurderes som en del av dette arbeidet. Barnehagen skal fortsatt være et pedagogisk tilbud. Jeg mener derfor det er viktig å opprettholde krav som skal bidra til å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Jeg er bekymret for en utvikling der det pedagogiske personale tas bort fra barnehagene. Det er ikke akseptabelt med en organisering av barnehagene som er i strid med barnehageloven. Jeg vil følge utviklingen nøye.

Vedlegg til svar:

DET KONGELIGE BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENT

Fylkesmennene
Kommunene

Vår ref:
01/02949

Dato:
.09.01

SPØRSMÅL KNYTTET TIL FORSTÅELSEN AV LOV OM BARNEHAGER § 16 OM STYRER

Barne- og familiedepartementet er blitt gjort kjent med at flere bydeler/kommuner har gjennomført eller planlegger å gjennomføre omorganisering av eksisterende barnehager i større enheter, hvor styrerfunksjonen samordnes og i enkelte tilfeller reduseres. I den forbindelse har vi fått flere henvendelser knyttet til barnehageloven § 16 om styrer og lovforståelsen av begrepene "hver barnehage" og "daglig ledelse". Vi sender derfor ut en redegjørelse med vår tolkning av disse begrepene.

1. Tolkning/merknader til barnehageloven § 16 første ledd

Barnehageloven § 16 første ledd lyder: "Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten."

1.1 Begrepet "hver barnehage"

Flere bestemmelser i loven er knyttet opp mot begrepet "barnehagen" eller "hver barnehage", slik at det blir naturlig å se hen til disse bestemmelsene når begrepet "hver barnehage" i barnehageloven § 16 skal tolkes. Relevante bestemmelser i denne sammenhengen er særlig §§ 1 til 4 samt § 14 om familiebarnehager.
Barnehageloven § 1 sier at barnehagen "skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem". Skal man oppnå et nært samarbeid mellom hjem og barnehage bør virksomheten ikke være for stor. Dette tyder på at man med barnehagebegrepet har tenkt seg lokale enheter.
Barnehageloven § 3 henspeiler, som § 1, på at barnehagen er en bestemt, lokal enhet, fordi det her sies at barnehagen skal ha et uteområde i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler.
Det går frem av § 4 at "hver barnehage" skal "ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg". Foreldrerådet består av alle foreldrene til barna i barnehagen, og dette i seg selv taler for at man her mener en gruppe foreldre tilknyttet en lokal enhet. I motsatt fall blir et foreldreråd svært uoversiktlig og mister noe av sin hensikt, nemlig det å fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Det samme argument gjør seg gjeldende i forhold til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten i barnehagen, jf. § 2 fjerde ledd. Utvalget skal blant annet også fremme kontakt mellom barnehagen og lokalmiljøet, jf. forskrift om barnehagens samarbeidsutvalg.
I merknadene til § 14 om familiebarnehager står det at en "familiebarnehage er organisert annerledes enn en ordinær barnehage, fordi de enkelte hjemmene i familiebarnehagen kan ligge i en viss geografisk avstand fra hverandre". Dette er et argument for at en barnehage er en lokal enhet. I motsetning til en familiebarnehage må en ordinær barnehage ha lokaler som ligger i nærheten av hverandre.
Begrepet "hver barnehage" må ut fra en naturlig forståelse av ordlyden og sett i sammenheng med §§ 1 til 4 samt § 14, derfor tolkes som en lokal enhet som driver pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder.

1.2 Begrepet "daglig ledelse"

Når det gjelder tolkning av begrepet "daglig ledelse" vil det være nødvendig å se hen til hvilke oppgaver som er lagt til styrer som leder av virksomheten, fordi dette viser hvilket formål daglig ledelse skal ha.
Styrerens oppgaver er definert i lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 68 side 28 følgende:
"Styrer representerer barnehagens eier. Styreren har ansvar for å lede den samlede personalgruppen. Hun/han skal sørge for at det samlede pedagog-teamet arbeider på en måte som gir alle barnehagens barn de beste utviklingsmuligheter. Styreren skal sørge for at samarbeidet med barnehagens øvrige personale og andre institusjoner og instanser fungerer bra. Styreren har også ansvar for at rammeplanen og dens intensjoner nedfeller seg både i årsplanen og i barnehagens hverdag."
Uttalelsene i forarbeidene viser at styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet. En del oppgaver som arbeid med budsjett, regnskap og opptak må ikke fysisk utføres i barnehagen, og heller ikke forberedelser til møter, samtaler og pedagogisk planlegging. Andre sider av styreroppgavene er derimot nært knyttet til personalet og de ansattes arbeid med barna. Slike oppgaver gjelder initiativ, tiltak og oppfølging i forbindelse med pedagogisk arbeid/prosjekter og vil være avhengig av samtale, kontakt, observasjon og tilstedeværelse i barnehagen. Erfaringer, blant annet fra Utviklingsprogrammet for barnehagene, viser at styreren har en svært viktig rolle i utviklings- og endringsarbeid i barnehagen, og slikt arbeid er derfor av stor betydning for å opprettholde og utvikle barnehagens kvalitet. Vi viser her også til målet for departementets kvalitetssatsing "Den gode barnehagen". Det er videre styrerens hovedansvar å legge til rette for et godt og utviklende arbeidsklima/arbeidsmiljø. Styreren må i tillegg være tilgjengelig for foreldre.
Det som er sagt om styrerens oppgaver viser at han/hun bør være mest mulig daglig til stede i barnehagen. Lovens ordlyd, forarbeider og reelle hensyn taler samlet sett for at hver lokale enhet, det vil si hver barnehage (jf. tolkningen av begrepet "hver barnehage" under punkt 1.1) må ha en styrer.

1.3 Samordning av styrerressurser

Etter departementets mening kan barnehageloven § 16 første ledd åpne for en tolkning som gir barnehagen en viss grad av fleksibilitet med hensyn til organisering av daglig ledelse. Det kan i enkelte tilfeller vise seg å være hensiktsmessig at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter at slik samordning ikke fører til reduksjon av styrerressursen for den enkelte barnehage. Reising mellom ulike virksomheter vil kunne gå utover lederoppgavene.
Dersom enkelte barnehager velger å samordne sine styrerressurser, mener departementet at visse vilkår må være oppfylt:
1. Det må være en viss geografisk nærhet mellom de barnehagene som velger samordning av styrerressurser. Det vil si en hensiktsmessig avstand.
2. Styrerteamet skal ha daglig kontakt og oppfølging av hver barnehage.
3. Normen for pedagogisk bemanning skal overholdes. Det vil si at pedagogisk leder(e) ikke skal tas ut av sitt arbeid i barnegruppene for å utføre styreroppgaver.
4. Kommunen må ved godkjenning og tilsyn foreta en total vurdering om hvorvidt de barnehager som velger å samordne styrerressurser, fortsatt oppfyller kravene som stilles til barnehagedrift i barnehageloven.

1.4 Små virksomheter

Departementet mener at det i enkelte tilfeller kan være positivt at flere små barnehager organiseres om en felles virksomhet med en styrer. Dette må i så fall betraktes som et unntak. Ved vurderingen er det naturlig å legge vekt på barnehagens størrelse etter en eventuell sammenslåing, barnehagenes geografiske plassering i forhold til hverandre og tilgangen til kvalifisert personale. Til illustrasjon kan nevnes at dersom virksomheten blir for stor og/eller dersom virksomhetens ulike deler ligger langt fra hverandre, vil styrer vanskelig kunne utføre de oppgavene han/hun er tillagt etter loven (jf. punkt 1.2 over). Dersom det er vanskelig å få tak i kvalifisert personale, kan det imidlertid være hensiktsmessig å dele en kvalifisert styrer på flere små barnehager. Dette kan også å gi et bredere fagmiljø for barnehagepersonalet totalt sett.
Under enhver omstendighet må kommunen i forbindelse med godkjenning og tilsyn, foreta en totalvurdering av hvorvidt virksomheten oppfyller kravene som stilles til barnehagedrift i barnehageloven. Momentene som er nevnt foran, vil være relevante å legge vekt på i en slik sammenheng.

2. Barnehageloven § 16 tredje ledd

Departementet finner det naturlig å komme med noen kommentarer til barnehageloven § 16 tredje ledd om at rektor kan være styrer for barnehagen.
Kommentarene til barnehageloven (§ 16 tredje ledd) peker på at denne ordningen er særlig aktuell for mindre virksomheter. Videre sier kommentarene til § 5 at fleksible løsninger er vesentlig med den typen bosettinger vi har i Norge. I små samfunn der barnehagebarn og grunnskolebarn til sammen bare utgjør noen få titalls barn, kan felles ledelse av og felles organer for barnehage og skole være en god løsning. Det er fra departementets side ikke sagt noe ytterligere om hva som legges i definisjonen av "mindre virksomhet" i motsetning til "større virksomheter".
Departementet fraråder løsninger der større skoler og barnehager organiseres som felles enheter. Vi viser i den forbindelse til det som er sagt ovenfor i punkt 1.2 om daglig ledelse, avsnittene om styrers oppgaver og behovet for tilstedeværelse i virksomheten.

3. Oppsummering

Etter en tolkning av barnehageloven § 16 første ledd er det som hovedregel et krav at hver barnehage, det vil si hver lokale enhet, skal ha en styrer som er den daglige leder av virksomheten. Det åpnes for unntak i særlige tilfeller der små barnehager kan organiseres som en felles virksomhet med en styrer. Kommunen må i slike tilfeller foreta en konkret helhetsvurdering, der en rekke momenter må trekkes inn. For øvrig ser departementet at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig å samordne styrerressurser. Departementet setter visse vilkår til slike ordninger, og dette skal ikke medføre reduksjon av styrerressursen i den enkelte barnehage. Videre åpner barnehageloven § 16 tredje ledd for at rektor kan være styrer for barnehagen der barnehage og skole er organisert som én virksomhet. Dette er særlig aktuelt for mindre virksomheter.

Med hilsen

Arni Hole (e.f.)

Eli Sundby

Kopi:
Sametinget
Norsk Lærerlag
Kommunenes Sentralforbund
Private Barnehagers Landsforbund