Audun Lysbakken (SV): Mener statsråden at det er forsvarlig å utlevere norske statsborgere eller mennesker som lever under norsk beskyttelse til Sverige når det er avslørt mangler ved rettsprosessen i lignende saker, og hvordan vil statsråden i så fall forsikre seg om at rettssaker mot de utleverte ikke blir preget av de samme manglene?
Begrunnelse
En iransk statsborger bosatt i Norge ble tidligere denne måneden pågrepet av politiet i Oslo for utlevering til Sverige. Da den pågrepne gjorde oppmerksom på at han ikke samtykket til utlevering ble han etterhvert løslatt mot meldeplikt to ganger i uken. Saken ligger nå til behandling hos statsadvokaten. Svensk politi har begjært mannen utlevert i forbindelse med etterforskningen av opptøyene under EU-toppmøtet i Gøteborg i fjor sommer, mistenkt for såkalt "våldsamt upplopp". Mannen mener seg uskyldig i dette.
Hendelsene i Gøteborg i fjor sommer har blitt gjenstand for betydelig oppmerksomhet i ettertid. Ikke minst fordi det har kommet fram stadig nye opplysninger om hvordan svensk politi sto for en betydelig andel av volden som ble utøvd, og hvordan politiet ved en rekke anledninger hadde en stor del av ansvaret for at opptøyer ble framprovosert. I tillegg skjøt politiet som kjent med skarpt mot demonstranter, noe som ikke har skjedd i Sverige siden 1931. Til tross for dette har alle anmeldelser mot politiet blitt henlagt. Rettsoppgjøret har i stedet utelukkende rettet seg mot mennesker som deltok i demonstrasjonene, og mange mener disse rettssakene har vært preget av urettferdighet og vilkårlighet. Blant de som har hevdet dette er den norske støttegruppen til Oslo-bosatte Luigino Longo som er dømt til over to års fengsel for å ha deltatt i "våldsamt upplopp", til tross for at han ikke er kjent skyldig i å ha skadet verken personer eller eiendom. Etter at Longos anke til Høyesterett ble avvist, har hans forsvarer fått tilgang på deler av politiets videofilmer fra opptøyene som han tidligere ikke har fått se. Disse bildene viser blant annet en fredelig Longo som ikke deltar i voldsomheter, men tvert imot rydder opp i skader som er gjort på gaten. Longos forsvarer mener dette er tilbakeholdelse av materiale som kunne gitt rettssaken et annet utfall, og vil bringe hans sak inn for Europadomstolen i Strasbourg.
Mange kritikere har hevdet at rettsoppgjøret etter opptøyene har rammet tilfeldige deltakere i demonstrasjonene og ikke de som planla eller ledet an i skadeverk. Longos sak kan være et eksempel på dette, og det samme gjelder den nye utleveringsbegjæringen. I tillegg har straffenivået vært uvanlig høyt med en rekke straffeutmålinger på mer enn to års fengsel.
Som kjent ble det i svenske medier tidligere i vår avslørt at Gøteborg-politiet har fabrikkert bevismateriale ved å manipulere videofilm brukt i forbindelse med skyteepisodene. Blant annet skal både lyd og bilde ha blitt redigert. Ifølge en dokumentar laget av Sveriges Televisjon skal kompromitterende bilder for politiet ha blitt klippet vekk og erstattet av nye bilder.
Nylig utkom også en norsk rapport, "Göteborg - 15 norske beretninger fra EU-toppmøtet", laget av norske vitner og professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen. Denne inneholder sterk kritikk av politiets framgangsmåte. I Sverige er det nå nedsatt en egen granskingskommisjon som skal gjennomgå hendelsene i Gøteborg.