Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:133 (2001-2002)
Innlevert: 21.01.2002
Sendt: 22.01.2002
Besvart: 31.01.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Mener statsråden at det er forsvarlig å utlevere norske statsborgere eller mennesker som lever under norsk beskyttelse til Sverige når det er avslørt mangler ved rettsprosessen i lignende saker, og hvordan vil statsråden i så fall forsikre seg om at rettssaker mot de utleverte ikke blir preget av de samme manglene?

Begrunnelse

En iransk statsborger bosatt i Norge ble tidligere denne måneden pågrepet av politiet i Oslo for utlevering til Sverige. Da den pågrepne gjorde oppmerksom på at han ikke samtykket til utlevering ble han etterhvert løslatt mot meldeplikt to ganger i uken. Saken ligger nå til behandling hos statsadvokaten. Svensk politi har begjært mannen utlevert i forbindelse med etterforskningen av opptøyene under EU-toppmøtet i Gøteborg i fjor sommer, mistenkt for såkalt "våldsamt upplopp". Mannen mener seg uskyldig i dette.
Hendelsene i Gøteborg i fjor sommer har blitt gjenstand for betydelig oppmerksomhet i ettertid. Ikke minst fordi det har kommet fram stadig nye opplysninger om hvordan svensk politi sto for en betydelig andel av volden som ble utøvd, og hvordan politiet ved en rekke anledninger hadde en stor del av ansvaret for at opptøyer ble framprovosert. I tillegg skjøt politiet som kjent med skarpt mot demonstranter, noe som ikke har skjedd i Sverige siden 1931. Til tross for dette har alle anmeldelser mot politiet blitt henlagt. Rettsoppgjøret har i stedet utelukkende rettet seg mot mennesker som deltok i demonstrasjonene, og mange mener disse rettssakene har vært preget av urettferdighet og vilkårlighet. Blant de som har hevdet dette er den norske støttegruppen til Oslo-bosatte Luigino Longo som er dømt til over to års fengsel for å ha deltatt i "våldsamt upplopp", til tross for at han ikke er kjent skyldig i å ha skadet verken personer eller eiendom. Etter at Longos anke til Høyesterett ble avvist, har hans forsvarer fått tilgang på deler av politiets videofilmer fra opptøyene som han tidligere ikke har fått se. Disse bildene viser blant annet en fredelig Longo som ikke deltar i voldsomheter, men tvert imot rydder opp i skader som er gjort på gaten. Longos forsvarer mener dette er tilbakeholdelse av materiale som kunne gitt rettssaken et annet utfall, og vil bringe hans sak inn for Europadomstolen i Strasbourg.
Mange kritikere har hevdet at rettsoppgjøret etter opptøyene har rammet tilfeldige deltakere i demonstrasjonene og ikke de som planla eller ledet an i skadeverk. Longos sak kan være et eksempel på dette, og det samme gjelder den nye utleveringsbegjæringen. I tillegg har straffenivået vært uvanlig høyt med en rekke straffeutmålinger på mer enn to års fengsel.
Som kjent ble det i svenske medier tidligere i vår avslørt at Gøteborg-politiet har fabrikkert bevismateriale ved å manipulere videofilm brukt i forbindelse med skyteepisodene. Blant annet skal både lyd og bilde ha blitt redigert. Ifølge en dokumentar laget av Sveriges Televisjon skal kompromitterende bilder for politiet ha blitt klippet vekk og erstattet av nye bilder.
Nylig utkom også en norsk rapport, "Göteborg - 15 norske beretninger fra EU-toppmøtet", laget av norske vitner og professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen. Denne inneholder sterk kritikk av politiets framgangsmåte. I Sverige er det nå nedsatt en egen granskingskommisjon som skal gjennomgå hendelsene i Gøteborg.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Utlevering av lovbrytere fra Norge til annet nordisk land er regulert i lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige. Loven bygger på nordisk lovsamarbeid, og er i det alt vesentlige lik tilsvarende lover vedtatt i de andre nordiske land. Loven gir en videre adgang til utlevering enn det som gjelder for utlevering til land utenfor Norden, jf. lov 13. juni 1975 nr. 39. Bakgrunnen er at rettssystemene og rettsreglene er svært like i de nordiske land, og at vi har et tett samarbeid med disse landene. Loven er basert på gjensidig tillit til de andre landenes rettssystemer.

Det er et vilkår for utlevering at vedkommende er siktet, tiltalt eller domfelt for det forhold begjæringen gjelder, jf. lov om utlevering i Norden § 1. Når siktede ikke samtykker til utlevering, må det som grunnlag for utleveringsbegjæringen foreligge beslutning fra domstol i den anmodende stat hvor det fremgår at domstolen har funnet at det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende har begått den straffbare handling, jf. § 9 tredje ledd. Handlingen må etter den anmodende stats rett kunne medføre fengselsstraff, jf. § 3 første ledd. For norske statsborgere må handlingen i utgangspunktet kunne medføre fengsel i mer enn fire år.

Ved utlevering mellom nordiske land fremmes utleveringsbegjæringer direkte mellom landenes politimyndigheter. Den som begjæres utlevert, kan kreve avgjort ved kjennelse av forhørsretten om lovens vilkår for utlevering er oppfylt. Forhørsrettens kjennelse er gjenstand for kjæremål. Dersom han motsetter seg utlevering, oversendes saken deretter til Justisdepartementet, som avgjør om utleveringsbegjæringen skal etterkommes. Departementets vedtak kan påklages til Kongen i statsråd.

Prosedyrene i utleveringssaker gir den som er begjært utlevert god anledning til å uttale seg før saken avgjøres, slik at vedkommendes rettssikkerhet skal være godt ivaretatt. Rettssikkerheten ivaretas videre ved at saken er gjenstad for behandling både i domstolene og i forvaltningen.

Den saken som stortingsrepresentant Audun Bjørlo Lysbakken viser til, har pr. i dag ikke kommet til departementet. Når departementet får saken til behandling, vil den selvsagt bli gjenstand for en grundig behandling etter gjeldende lovregler.