Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:134 (2001-2002)
Innlevert: 21.01.2002
Sendt: 22.01.2002
Besvart: 30.01.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Reglene for beskatning av kjøregodtgjørelse er nå slik at det betales skatt av godtgjørelse over 2,05 pr. km for kjørelengde over 4 000 km. Dette medfører at frivillige, som gjør en kjempejobb for frivillighetssentraler, nå må betale skatt av godtgjørelsen. Mange frivillige er pensjonister med liten inntekt. Det er urimelig å betale skatt av utgiftsdekking ved gratis arbeid.
Vil statsråden ta initiativ til å justere reglene slik at denne typen gratisarbeid ikke skattlegges?

Begrunnelse

Slik reglene er fortolket av Skattedirektoratet ved Pål Aunehaugen, skal kjøring utført til inntekt for en frivillig organisasjon, der for eksempel et idrettslag tar seg betalt for et oppdrag og lar kjøregodtgjørelsen gå inn i klubbkassa, ikke skattlegges. Hvis en derimot gjør frivillig innsats som privatperson for en frivillighetssentral eller for en kommune, og får kjøregodtgjørelse for å dekke de utgifter en har til bilbruk, må en skatte etter gjeldende regler for all kjøring utover 4 000 km som er godtgjort med over 2,05 pr. km.
I første omgang vil dette ramme de som yter slik frivillig innsats, men det er ikke vanskelig å anta at dette også raskt vil ramme de som nyter godt av frivillig arbeid, fordi det vil være færre som vil og kan yte en slik innsats dersom den skal skattlegges.
Mange av de som yter slik innsats er pensjonister, som ser seg i stand til å yte tid, men neppe har råd til å yte den innsatsen dersom de enten ikke får kjøregodtgjørelse eller må betale skatt av godtgjørelsen.
Det vil være av viktighet at reglene ikke oppfattes helt urimelige og at en ikke innretter dem slik at frivillig arbeid reduseres.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I Finansdepartementets forskrift til skatteloven er det i § 5-16-6 tiende ledd fastsatt at arbeidsgivers dekning av dokumenterte kostnader til arbeidsreise ikke skal regnes som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 30 000 kroner i inntektsåret. Det kan legges til grunn at en frivillighetssentral vil være en slik allmennyttig institusjon som omfattes av denne regelen. Frivillighetssentralens dekning av hjelpernes reisekostnader kan dermed på visse vilkår mottas skattefritt.
Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det imidlertid etter forskriften et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige takseringsregler for beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv. For inntektsåret 2002 innebærer dette at en skattyter kan motta en samlet årlig bilgodtgjørelse på inntil 4 000 km skattefritt, og at beregnet overskudd på kjøregodtgjørelse utover dette beskattes. Dette er en konsekvens av den generelle innstramningen for kjøregodtgjørelser som Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, med støtte fra alle partier, unntatt Fremskrittspartiet.
Denne saken gjelder dermed egentlig ikke skattlegging av frivillig arbeid, og heller ikke skattlegging av dekning av private transportkostnader til å utføre slikt frivillig arbeid. Saken gjelder fastsetting av skattepliktig overskudd på dekning av slike private transportkostnader.
Tidligere ble hele statens bilgodtgjørelse på 3,20 kroner pr. km akseptert av skattemyndighetene som utgiftsdekning uten overskudd ved tjenestekjøring. Dette var meget romslig, og urealistisk høyt i forhold til reelle merutgifter for ekstrabruk av egen bil. Selv om privat bilbruk er dyrt, koster det ikke 32 kroner å kjøre én mil ekstra med den bilen man har. I realiteten er dermed en del av kjøregodtgjørelsen lønn, nettopp fordi den overstiger utgiftene. Dette gjelder uansett om ekstrakjøringen skjer i tjeneste for en vanlig arbeidsgiver eller i tjeneste for en ideell organisasjon. Derfor har det vært grunnlag for en viss innstramming i det akseptable nivå for bilkostnader pr. km som skal kunne dekkes skattefritt.
Denne innstramming kom fra 2002. Den ble foreslått av den forrige regjering, og samarbeidsregjeringen fant ikke grunnlag å stanse den. Både prinsipielt og praktisk må den gjelde likt for alle som har bilgodtgjørelse etter statens satser. Det akseptable, skattefrie dekningsnivå for slik bilbruk ble fastsatt til 2,05 kroner pr. km, altså til 20,50 kroner pr. mil. Ut fra rimelighetshensyn ble innstrammingen for mottakerne av bilgodtgjørelse begrenset til å gjelde kjøring over 4 000 km. For arbeidsgiverne gjelder innstrammingen også de første 4 000 km kjøring med bilgodtgjørelse.
Som nevnt må en slik generell innstramming også gjelde for kjøregodtgjørelse fra ideelle organisasjoner. Men jeg vil nevne tre særlige skatteregler som gjør at kjøregodtgjørelse fra ideelle organisasjoner helt eller delvis kan bli lempeligere behandlet likevel.
Den ene særregelen er at lønn inntil 2 000 kroner pr. år fra en ideell organisasjon ikke er skattepliktig. Dette gjelder også lønn i form av ellers skattepliktig overskudd på kjøregodtgjørelse. Særregelen gjelder ikke dersom samlet lønn inklusive slikt overskudd overstiger de 2 000 kroner.
Den andre særregelen er at ideelle organisasjoner på visse vilkår er fritatt for arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger inntil 300 000 kroner i året. Også dette fritaket inkluderer ellers avgiftspliktige overskudd på kjøregodtgjørelse.
I tillegg kommer den nevnte regelen om at arbeidsgivers dekning av dokumenterte kostnader til arbeidsreise på visse vilkår ikke skal regnes som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger 30 000 kroner i inntektsåret.
Samlet sett fremtrer ikke de nå gjeldende regler som urimelig strenge for kjøring for ideelle organisasjoner.