Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:136 (2001-2002)
Innlevert: 21.01.2002
Sendt: 22.01.2002
Besvart: 29.01.2002 av sosialminister Ingjerd Schou

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Mener statsråden det er rimelig at vilkårene for krigspensjonering praktiseres slik at de som deltok i kamphandlingene og mobiliseringen umiddelbart før 9. april ikke tilstås krigspensjon, og vil statsråden ta initiativ til at de som de facto deltok i krigen gjennom sin innsats også i sin umiddelbare forberedende fase får sin rettmessige pensjon ut fra det som må forstås å være intensjonen i lovgivningen?

Begrunnelse

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at en pasient ved rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad AS gjentagne ganger har fått avslag på sin søknad om krigspensjon. Vedkommende deltok i kampene rundt Gratangen 1940 ved 7. batteri, Bergartilleribataljon nr. 3. Én eller to dager før Norge ble angrepet 9. april, pådro han seg en nakke/hodeskade under opptaktene til kampene. Det er dokumentert at dette har ført til senvirkninger og skulle således være berettiget krigspensjon, men er gitt avslag under henvisning til lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for militærpersoner. Av dette fremgår at ett av vilkårene for krigspensjonering er at skaden/sykdom er påført i militærtjeneste under krigen eller må ha oppstått under krigstjenesten. Avslaget på hans søknad begrunnes med at skaden fant sted én dag eller to før den 9. april.
Jeg kan ikke forstå annet enn at denne praktiseringen må være urimelig idet skadeøyeblikket var i forbindelse med nøytralitetsvakt der vedkommende var i gang for å verne vårt land i tilfelle vi ble angrepet. Verdenskrigen var derfor i gang på det tidspunktet, og vi vet at tyske angrepsstyrker på den tiden var underveis til Norge og at det bare var timer før selve invasjonen i Norge ble iverksatt.
På denne bakgrunn vil jeg anmode statsråden om å gå igjennom praktiseringen av krigspensjoneringsbestemmelsene slik at tilfeller som omtalt blir innlemmet i forståelsen og praktisering av loven.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Lov om krigspensjonering for militærpersoner av 1946 omfatter militærpersoner som tjenestegjorde under krigen i Norge og i de norske styrkene utenfor Norge.

Helt fra krigspensjoneringsloven trådte i kraft i 1946 har inngangskriteriet i militærloven vært skade eller sykdom påført under tjenestegjøring i krig, jf. lovens § 1. For militærpersonell som utførte tjeneste i Norge, har dette vært forstått slik at loven gjelder skader eller sykdommer som ble påført under eller etter den tyske invasjonen 8. - 9. april 1940 og fram til utgangen av 1945. Også i forarbeidene til militærloven av 1946 går det tydelig frem at for militærpersonell som utførte tjeneste i Norge, skal loven få virkning for skader som er inntruffet på krigsdeltakere etter 8. april 1940. For øvrig gjelder militærloven for nordmenn som deltok i alliert krigstjeneste fra verdenskrigens begynnelse, 2. september 1939.

I midten av 1950-årene utarbeidet Rikstrygdeverket en redegjørelse for en fornyet gjennomgåelse av de krigspensjoneringssaker som er avslått i tiden 1940-1956. I rapporten, som ble oversendt Sosialdepartementet i april 1957, er det bl.a. gjort rede for hvilke hovedgrupper som omfattes av militærloven:

- Militærpersoner som deltok i krig i Norge fra 8. april 1940 til den tid Hæren ble satt "på fredsfot" 31. desember 1945.

- Nordmenn som deltok i norsk militæroppsetning utenfor landet under krigen.

- Personell som deltok i okkupasjonsstyrkene i Tyskland (men som senere ble overført til lov om uføretrygd for militærpersoner av 19. juni 1953).

- Nordmenn som deltok på alliert side fra 2. september 1939.

I rapporten er det opplyst at det i årene 1940-56 ble avslått 105 saker etter militærloven med begrunnelsen "ikke krigshending". De fleste av disse avslagene gjaldt skader som var oppstått før Norge kom i krig og etter at Hæren var satt på fredsfot, og som ifølge rapporten "derfor faller utenfor loven".

Rikstrygdeverket har funnet noen få trygderettskjennelser med relevans til den aktuelle problemstillingen. Dette gjelder to saker fra begynnelsen av 1970-årene som ble avslått med den begrunnelsen at sykdommen/skaden var påført under nøytralitetsvakttjeneste. Avgjørelsene ble stadfestet av Trygderetten.

Når det gjelder praksis fra nyere tid, har Rikstrygdeverket funnet én sak i denne kategorien som er blitt brakt inn for Trygderetten. Det gjelder en person som ble syk under tjenestegjøring i Nord-Norge i mars 1940, og som fikk avslag fordi sykdommen oppstod under nøytralitetsvakten. Saken ble avgjort i Trygderettens ankeutvalg, som i en kjennelse av 25. mars 1993 enstemmig fant at anken ikke ville føre fram, og nektet den derfor fremmet.

Vurdering

Jeg har forståelse for at enkelte kanskje kan oppleve det som urimelig at et tilfelle faller utenfor krigspensjoneringslovgivningen, slik det fremgår av brevet fra stortingsrepresentanten. Jeg ser imidlertid behovet for å ha klare regler på dette området. Slik reglene er, gjelder de tjenestegjøring i krig. Slik forarbeidene og lovens ordlyd må forstås, gjelder lov om krigspensjonering for militærpersoner for skader som er inntruffet på krigsdeltakere etter 8. april 1940 (for militærpersonell som utførte tjeneste i Norge). Krigspensjoneringen har hatt en klar praksis for at militær tjenestegjøring i Norge forut for 9. april 1940, ikke omfattes av lov om krigspensjonering for militærpersoner av 1946 militærloven. (Militærpersonene det her er snakk om, omfattes istedenfor av de ordningene som gjaldt ved sykdom og skader i Forsvaret på den tiden).

Etter mitt syn er lov om krigspensjonering for militærpersoner og praktiseringen av denne, tilfredsstillende slik den nå er på dette området.

I den aktuelle saken er det anført at skaden skjedde bare én eller to dager før krigsutbruddet.

Jeg kan ikke se at det kan ha noen avgjørende betydning hvor nært opp til krigsutbruddet skaden skjedde. Under enhver omstendighet skjedde den under nøytralitetsvakten og før Norge var i krig. Nøytralitetsvern eller vakt er militære styrker satt opp til lands, til sjøs eller i luften for å verge et lands nøytralitet under truende krigsfare eller krig mellom andre stater. Ved utbruddet av både den første og den andre verdenskrig ble det i Norge satt opp nøytralitetsvern av hær og marine.

Etter min oppfatning må loven endres dersom denne gruppen skal kunne gis krigspensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner. En slik endring vil føre til at militærloven utvides til også å omfatte skade eller sykdom påført ved militær tjenestegjøring før Norge kom i krig. Dersom en utvider loven til å omfatte nøytralitetsvaktene, kan dette etter mitt syn igjen skape skjevheter i forhold til militærpersoner som kom til skade i annen militær tjeneste.

På bakgrunn av det som foran er nevnt, vil jeg ikke tilrå en endring av loven på dette punktet.