Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:149 (2001-2002)
Innlevert: 25.01.2002
Sendt: 28.01.2002
Besvart: 04.02.2002 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): Den som er under 18 år kan ikke inngå ekteskap uten tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan bare gi tillatelse når det foreligger særlige grunner for å inngå ekteskap.
I hvilket omfang gis slike tillatelser, hva ligger i vurderingen "særlige grunner", er det en særlig grunn dersom personens kultur tilsier at en gifter seg før man fyller 18 år og har fylkesmennene en praksis som sikrer seg mot at personer under 18 år tvangsgiftes?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Jeg viser til spørsmål nr. 149 til skriftlig besvarelse vedrørende dispensasjonspraksis fra ekteskapslovens ekteskapsalder.

Det føres ingen sentral statistikk over hvor mange saker fylkesmannsembetene mottar med begjæring om dispensasjon fra ekteskapsalderen og i hvilket omfang slik dispensasjon gis. I rundskriv om ekteskapsloven (Q-15/01) har Barne- og familiedepartementet gitt retningslinjer for hvordan slike saker skal behandles ved fylkesmannsembetene. For å fravike lovens ekteskapsalder på 18 år, må det foreligge samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret og fylkesmannen. Fylkesmannen kan bare gi tillatelse dersom det foreligger særlige grunner. For parter over 17 år som ønsker å inngå ekteskap, foretar fylkesmannen en helhetsvurdering der det bl.a. legges vekt på partenes begrunnelse for å ville inngå ekteskap, søkerens modenhet, om de har bolig og fast inntekt, eventuell religiøs overbevisning, om det foreligger et faktisk samlivsforhold og om kvinnen er gravid. Dispensasjonsadgangen skal praktiseres restriktivt. I saker hvor for eksempel kvinnen er nærmere 18 år og gravid, vil det som regel bli gitt dispensasjon. For søkere under 17 år, skal dispensasjonsadgangen praktiseres meget restriktivt. I mange tilfeller vil vigsleren (prest, forstander i registrert trossamfunn, notarius publicus eller norsk utenrikstjenestemann, jf. ekteskapsloven § 12) ha samtalt med partene og ville kunne gi en vurdering av partenes modenhet og begrunnelse for ønske om ekteskap. Vigsleren gir søknaden en påskrift om hvorvidt tillatelse til ekteskapsinngåelse bør gis. Fylkesmannen kan også innhente uttalelser fra aktuelle offentlige instanser som kjenner paret, ev. rådføre seg med familievernkontoret eller andre sosiale institusjoner på stedet. Tillatelse til ekteskapsinngåelse for personer under 16 år vil normalt ikke gis, ettersom dette vanskelig kan forenes med straffelovens bestemmelser om seksuell omgang med barn. Fylkesmannens avslag på søknad om dispensasjon kan påklages til Barne- og familiedepartementet.

Departementet mottar vanligvis 2-4 klagesaker om dette i året. De senere årene har de fleste av klagene vært begrunnet med at partene kommer fra en annen kultur, der ekteskapsalderen er lavere enn i Norge. I behandlingen av disse sakene har departementet stadfestet fylkesmannens vedtak og avslått dispensasjon fordi det søkes om å inngå ekteskap i Norge og at man da må legge ekteskapsalderen i ekteskapsloven til grunn. Fremmed kultur blir som følge av dette ikke noe relevant moment i vurderingen av om dispensasjon fra ekteskapsalderen skal gis.

Fylkesmannen har, så vidt departementet kjenner til, ingen særlige rutiner som gjelder tvangsekteskap i disse sakene. Normalt er det parten selv som søker om dispensasjon fra ekteskapsalderen. I tillegg må den eller de som har foreldreansvaret gi sitt samtykke, og fylkesmannen må finne at det foreligger særlige grunner. Selv om parten som søker er mindreårig, er det helt grunnleggende at vedkommende selv begrunner søknaden. Fylkesmannen vil ikke kunne behandle en søknad hvor parten som søker ikke selv har avgitt en begrunnet uttalelse om hvorfor hun eller han ønsker å gifte seg. Som regel vil vigsleren eller fylkesmannen ha hatt en samtale med parten som grunnlag for saksbehandlingen. For at fylkesmannen skal kunne gi dispensasjon fra ekteskapsalderen forutsetter det dermed en aktiv medvirkning fra den som ønsker å gifte seg.

Jeg vil be fylkesmennene om å gi en oversikt over hvor mange søknader om dispensasjon de har mottatt de siste to årene, og hvor mange dispensasjoner de har innvilget i samme periode.