Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:150 (2001-2002)
Innlevert: 25.01.2002
Sendt: 28.01.2002
Besvart: 07.02.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): I de senere årene har flere statsinstitusjoner blitt privatisert eller AS-ifisert, med den konsekvens at viktige samfunnsoppgaver ikke ivaretas. Vi kan nevne NRK, Posten Norge BA, Telenor og nå sist sykehusene.
Er statsråden fornøyd med den utviklingen vi nå ser med hensyn til hvilke momenter som vektlegges når disse institusjoner foretar sentraliseringer, og er det ikke problematisk at helhetsperspektivet i overordnede politiske målsettinger mistes i bl.a. distrikts- og næringspolitikken?

Begrunnelse

Det har i flere år vært fremhevet at helhetlig styring og ressursforvaltning er viktige forutsetninger for et effektivt og rasjonelt tjenestetilbud både innenfor det private som det offentlige. Vi kan ut fra de siste års privatiseringer og AS-ifiseringer reise tvil om statsforvaltningen og det statlige tjenestetilbudet styres og gjennomføres etter en helhetlig politisk målsetting, som omfatter både distriktspolitiske og næringspolitiske aspekter.
Posten har gjennom flere omstillinger og nedleggelser redusert tjenestetilbudet kraftig, særlig i distriktene. Dette har medført at mange bedrifter i distriktene rammes hardt og får økte kostnader og lengre ventetid på leveransene.
Kystpartiet har tidligere vist til at NRK har lagt ned redaksjonen for utenrikssendingen til bl.a. handelsflåten, og ut fra det foreliggende perspektiv som ledelsen i NRK viser kan vi med berettigelse frykte at sendingene til fiskeflåten også nedlegges om noen år.
Telenor Plus, en del av Telenor-konsernet, skal nå "effektiviseres" og ansatte ved feilmeldingen i bl.a. Bodø frykter nå for sine arbeidsplasser. Dette til tross for at tjenestene utføres rimelige, fagmiljøet er godt og arbeidskraften er god. Avdelingen i Bodø har lav kontorleie og har et godt rekrutteringsgrunnlag som skaper fleksibilitet og omstillingsevne. Man kan derfor reise tvil om ikke utviklingen i noen av de privatiserte institusjonene har gått så langt at sentraliseringen har fått en stor egenverdi, og at virksomheter i distriktene legges ned selv om de isolert sett er billigere enn om disse løses sentralt i f.eks. Oslo.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Det er riktig som De sier, at flere tidligere statlige forvaltningsorganer er blitt gjort om til selskaper, enten statsforetak, aksjeselskaper eller særlovsselskaper. Jeg kan imidlertid ikke være enig i påstanden om at viktige samfunnsoppgaver ikke ivaretas. De endringer som er foretatt mht. endring av tilknytningsformer, er nettopp gjort for å kunne ivareta viktige samfunnsoppgaver på bedre måte, noe jeg skal utdype nedenfor.

Grunnene til at mange tidligere statlige forvaltningsorganer er gjort om til selskaper, er at de i stor grad leverer tjenester og at de ikke lenger opererer i en monopolsituasjon. Det er derfor på mange områder flere selskaper som leverer viktige samfunnsoppgaver, for eksempel på teleområdet hvor det nå er mange selskaper som konkurrerer med Telenor. Dette vil igjen føre til lavere priser og bedre kvalitet på tjenestene til beste for brukerne. En tjenesteprodusent som opererer i et marked har det totale ansvaret for selskapets drift og utvikling, og myndighetene skal ikke gå inn i enkeltsaker i disse bedriftene. At bedriftene foretar organisatoriske endringer i tråd med markedets krav er en naturlig utvikling.

Myndighetene har imidlertid et ansvar knyttet til å sørge for at viktige samfunnsoppgaver blir ivaretatt og at nødvendige tjenester blir levert. Dette gjøres ved å legge til rette for gode rammebetingelser, bl.a. ved hjelp av lover, forskrifter og konsesjonsordninger. I min redegjørelse for Stortinget den 24. januar 2002 la jeg spesielt vekt på nødvendigheten av desentralisering og av å legge til rette rammebetingelser for å fremme nærings- og distriktsutvikling. Det er her vi må sette inn innsatsen, ikke gjennom å gripe inn i enkeltsaker enten det er i selskaper eller ansvarsområdene til lokale og regionale myndigheter. Jeg vil også tilføye at de enkelte selskaper, enten de er statlig eller privat eid, også har et samfunnsansvar i bunn, men jeg understreker at konkrete handlinger knyttet til dette ansvaret må ligge innenfor det som er økonomisk forsvarlig.

Ved å legge til rette for gode rammebetingelser og ved å overføre mer ansvar til lokalt nivå, mener jeg vi nettopp får til det helhetsperspektivet som spørsmålsstilleren etterlyser. Dette betyr at ikke alle enkeltvedtak som fattes av statlige selskaper vil bli oppfattet positivt i lokalmiljøene, men det er viktig å påpeke at den totale politikk som føres skal ha som resultat et mer effektivt og et mer distriktsvennlig samfunn.