Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:155 (2001-2002)
Innlevert: 30.01.2002
Sendt: 30.01.2002
Besvart: 05.02.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Vil finansministeren se på tiltak som kan gjøre det mulig for frittstående skadetakseringsselskaper å konkurrere med forsikringsselskapenes egne skadeavdelinger på like vilkår i forhold til merverdiavgiftsregimet?

Begrunnelse

Frittstående skadetakseringsselskap rammes av innføring av merverdiavgift (mva.) på tjenester siden de konkurrerer med taksering foretatt av forsikringsselskapenes egne takstavdelinger. Disse er i likhet med finansnæringen for øvrig unntatt fra mva., noe som betyr at de frittstående takstselskapene over natten ble 24 pst. dyrere. Konsekvensen ser ut til å bli sterkt redusert etterspørsel etter de frittstående skadetakseringsselskapenes tjenester.
Dette er uheldig av flere årsaker. Frittstående takstselskaper spiller en viktig rolle som uavhengig, f.eks. i situasjoner med konflikt om erstatninger etc. De har også en viktig rolle å spille i forhold til konkurransen på forsikringsmarkedet, i og med at deres eksistens gjør det mulig for mindre eller nye forsikringsselskaper å tilby tjenester på det norske markedet uten å bygge opp en egen skadeavdeling.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Stortinget vedtok i desember 2000 en endring av det norske merverdiavgiftssystemet (Merverdiavgiftsreformen 2001). Stortingets vedtak innebar at det fra 1. juli 2001 er innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Generell merverdiavgiftsplikt betyr at alle tjenester i likhet med varer er avgiftspliktige, med mindre de er uttrykkelig unntatt.

Stortinget vedtok flere unntak fra den generelle avgiftsplikten. Dette gjelder blant annet for helsetjenester, sosiale tjenester, undervisningstjenester, finansielle tjenester og flere tjenester innen kultur, idrett og reiseliv.

Unntaket for finansielle tjenester omfatter bl.a. enkelte nærmere definerte tjenester, herunder forsikringstjenester. Det er derfor ikke riktig at hele finansnæringen og dermed forsikringsselskapenes virksomhet som sådan er unntatt fra avgiftsplikt. Finansvirksomheter som leverer andre tjenester enn de som er uttrykkelig unntatt, for eksempel ulike typer konsulenttjenester, er avgiftspliktige for omsetning av denne type tjenester.

Den kategorien tjenester som grovt sett kan karakteriseres som skadeoppgjørstjenester er ikke uttrykkelig unntatt fra avgiftsplikt. Disse tjenestene omfattes heller ikke av unntaket for forsikringstjenester. Denne typen tjenester følger derfor hovedregelen og anses som avgiftspliktig omsetning av administrative tjenester og/eller avgiftspliktig konsulent-/rådgivningsvirksomhet.

Jeg er enig i at merverdiavgiftssystemet på alle måter bør være mest mulig nøytralt. Avgiften bør ikke føre til annen tilpasning enn den som hadde funnet sted uten avgift.

Det er imidlertid betydelige avgiftstekniske problemer knyttet til å identifisere og måle merverdien for finansvirksomheters tjenester. Dette har ført til at Norge, som de fleste andre OECD-land, har gjort unntak for finansielle tjenester. Unntaket anses imidlertid som prinsipielt uheldig, og det pågår arbeid både i regi av EU og OECD for å se nærmere på dette.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, anser jeg det ikke som aktuelt å fremme forslag til endringer på dette området nå. Jeg viser særlig til at Norge har valgt å legge stor vekt på hvordan merverdiavgiftssystemet er bygd opp i EU generelt og i våre naboland spesielt. Skadeoppgjørstjenester er avgiftspliktige både i Danmark og Sverige. For norske finansvirksomheter er det også viktig å ha tilsvarende avgiftsmessige vilkår som konkurrentene i et internasjonalt marked.