Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:157 (2001-2002)
Innlevert: 30.01.2002
Sendt: 30.01.2002
Besvart: 06.02.2002 av miljøvernminister Børge Brende

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Ulvens stadig økende tilstedeværelse utenfor forvaltningsområdet fører til sterk frykt blant folk, og går ut over trivselen samt kan gi nedsatt livskvalitet for dem som bor i berørte områder.
Hva har Regjeringen gjort for å følge opp stortingsvedtaket om å avhjelpe de menneskelige omkostninger som er knyttet til rovdyrpolitikken, og hvilke strakstiltak er satt i gang i forhold til den økende ulveaktiviteten vi i den siste tiden har vært vitne til i Oppland?

Begrunnelse

For nøyaktig ett år siden fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere og igangsette tiltak for å avhjelpe de menneskelige omkostninger som er knyttet til rovdyrpolitikken, herunder frykt og andre psykiske belastninger, redusert trivsel og nedsatt livskvalitet for deler av befolkningen i rovdyrnære områder."

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: De store rovdyrene forvaltes i dag etter føringer lagt av Stortinget gjennom behandlingen av St.meld. nr. 35 for 1996-97 Om rovviltforvaltning og senere behandlinger i Stortinget, blant annet fire Dokument nr. 8-forslag behandlet våren 2001 (jf. Innst. S. nr. 110-113 for 2000-2001). Dette innebærer at Norge skal sikre levedyktige bestander av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Samtidig skal forvaltningen av rovdyrene skje på en slik måte at det skal kunne drives økonomisk forsvarlig jordbruk og reindrift. Området hvor ulven kan etablere seg ble avgrenset i 2001 i forbindelse med framleggelsen av St.meld. nr. 24 for 2000-2001 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. I henhold til denne avgrensningen vil en ikke tillate etablering av revirmarkerende par eller familiegrupper av ulv utenfor forvaltningsgrensen, dersom dette ikke kommer i konflikt med målet om levedyktige bestander av ulv innenfor forvaltningsgrensen.

Levedyktige rovviltbestander i Norge medfører ofte konflikter med beiteinteresser, jaktinteresser og lokalsamfunn. For å redusere disse konfliktene er det viktig med lokal forankring og lokal medvirkning i rovviltforvaltningen. Mange mennesker føler frykt for liv og helse i tilknytning til forekomsten av store rovdyr i norsk fauna, og spesielt i tilknytning til forekomst av ulv. Det er derfor lagt stor vekt på å framskaffe kunnskap om subjektiv frykt og objektiv fare særlig knyttet til ulv, jf. rapport som nylig er publisert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Videre er det lagt vekt på å framskaffe kunnskap om hvordan vi skal leve sammen med rovdyr. I 2001 ble det igangsatt lokalt forankrede prosjekter i Østfold (Våler), Akershus (Aurskog-Høland) og Hedmark (Eidskog) med sikte på igangsetting av lokalt initierte prosjekter som bidrar til å øke kunnskapen om å leve med rovdyr i nærområdet. Jeg vil videreføre slike prosjekter også i 2002.

Den økte ulveaktiviteten i Gudbrandsdalen i Oppland fylke siste år har blitt fulgt opp med særskilt sporingsinnsats fra direktoratets side i nært samarbeid med det norsk-svenske forskningsprogrammet Skandulv. Med bakgrunn i sporingsdata for hele januar måned, er det så langt ingen sikre observasjoner som peker mot at det er et stasjonært og revirmarkerende par i dette området. Den økte sporingsinnsatsen vil bli fulgt opp framover for å klarlegge ulvens status i dette området, i god tid før neste beitesesong.

Selv om disse delene av Oppland ligger utenfor forvaltningsområdet for familiegrupper av ulv, er det ikke slik at de aktuelle områdene til en hver tid skal være fri for ulv. Ulven har en slik atferd at det må påregnes utvandringer av ungdyr fra familiegrupper. Utenfor forvaltningssonen legger den differensierte forvaltningsmodellen opp til at det ikke skal tillates etablering av par eller familiegrupper, mens streifdyr skal kunne bevege seg også utenfor sonen forutsatt at tap og skader ikke blir for store.

For øvrig vil jeg vise til at Stortinget har bedt Regjeringen om å legge fram en ny stortingsmelding om rovdyrforvaltningen i løpet av 2003, jf. Innst. S. nr. 110 for 2000-2001. I denne meldingen vil også de temaene som berøres her bli grundig behandlet.