Skriftlig spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:166 (2001-2002)
Innlevert: 04.02.2002
Sendt: 04.02.2002
Besvart: 08.02.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): Vil finansministeren vurdere tiltak som kan bidra til større grad av uavhengighet mellom revisor og klient, f.eks. gjennom forsterket lovverk eller økt kontrollvirksomhet?

Begrunnelse

I etterkant av Enron-konkursen er det bl.a. reist spørsmål om revisors uavhengighet i forhold til sin oppdragsgiver. Gjennom kreativ regnskapsføring som ikke ble avdekket i revisjonen, klarte Enron å holde sin reelle økonomiske situasjon skjult - med store økonomiske tap for ansatte, kreditorer og eiere som resultat. Det hevdes at en medvirkende årsak til at dette ikke ble avdekket i revisjonen, var at Enron med revisjon og rådgivning var revisjonsfirmaets største kunde. Dette er ikke i strid med amerikansk lovgivning.
I Norge inneholder revisorloven av 15. januar 1999 nr. 2 en rekke bestemmelser om revisjon og revisorer, herunder bestemmelser i lovens kapittel 4 om revisors uavhengighet og objektivitet.
Revisorloven kapittel 4 har generelle bestemmelser om revisors habilitet, og har dessuten i § 4-5 en spesiell bestemmelse om revisors adgang til å utføre rådgivningstjenester. Denne bestemmelsen innebærer et forbud mot rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, som er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. I Karnov kommentert lovsamling er det vist til at det har vært en omfattende diskusjon om revisor overhodet burde ha anledning til å drive rådgivningsvirksomhet overfor sin revisjonsklient. Det har imidlertid vært tradisjon for at revisor er benyttet som rådgiver og støttespiller for små og mellomstore foretak. I forarbeidene til loven peker departementet på at det kan være vanskelig å trekke en absolutt og eksakt grense for hva som bør være tillatt. Den norske Revisorforeningen har utarbeidet egne retningslinjer om rådgivningstjenester for å sikre revisorenes tillit og objektivitet. Heller ikke disse trekker helt klare grenser for hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt.
I revisorloven § 5-3 tredje ledd er det gitt bestemmelser om at revisor skal dokumentere rådgivningsoppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Bestemmelsen er viktig for å kunne vurdere karakteren av rådgivning i ettertid.
Det er ikke kjent hvilket omfang denne typen sammenblanding mellom rådgivning og revisjon har i Norge, men det er liten grunn til å tro at dette ikke forekommer hos oss.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Det vises til spørsmål ved om det er behov for et "forsterket lovverk" for å bidra til større uavhengighet mellom revisor og klient. Finansdepartementet har innhentet Kredittilsynets vurdering, og i brev 5. februar 2002 uttaler Kredittilsynet følgende om dette:

"Uavhengighet og objektivitet er en av revisorinstituttets absolutte grunnpilarer. I tillegg til at revisor faktisk er uavhengig og objektiv, er det like viktig at revisor fremstår som uavhengig og objektiv. Den nye norske revisorloven fra 1999 har regler om uavhengighet og objektivitet som er relativt sett strenge, sammenlignet med mange andre land. Dette gjelder særlig de objektive reglene som følger §§ 4-1 og 4-2.

Når det gjelder revisors adgang til å yte rådgivningstjenester til sine revisjonsklienter er det ikke noe forbud mot dette. Tvert imot ble det i forbindelse med revisorlovens forarbeider lagt vekt på at særlig mindre foretak har god nytte av revisor som rådgiver. Revisorloven § 4-5 setter rammene for hvilken rådgivning som ikke kan anses som akseptabel, uten at det trekkes absolutte og klare grenser. Når det gjelder praktisering av denne bestemmelsen, fremkommer det lite veiledning i lovforarbeidene. Revisor selv må utvise skjønn i forhold til hvilke rådgivningsoppdrag han påtar seg, og det må legges til grunn at han utviser varsomhet. Revisororganisasjonene har i denne forbindelse utgitt regler for god revisorskikk som for revisorene er en viktig referanseramme. Den norske Revisorforening vil i løpet av året bearbeide og vedta de etiske regler fra den internasjonale revisororganisasjon IFAC.

EU-kommisjonen har intensivert arbeidet med å harmonisere revisoryrket i Europa som et ledd i utviklingen av et felles europeisk kapitalmarked. Revisors rolle er viktig i forbindelse med foretakenes rapportering av finansiell informasjon. Kommisjonen opprettet i 1998 "EU Committee on Auditing", der Norge også deltar. Komiteen har arbeidet frem forslag til anbefaling om prinsipper vedrørende revisors uavhengighet. Forslaget ligger nå til behandling i EU-kommisjonen, og inneholder blant annet en lengre drøfting av revisors rådgivningstjenester med hensyn til hva som kan anses som akseptabelt uten at revisors objektivitet påvirkes. Det er Kredittilsynets vurdering at dette forslaget til anbefaling i all hovedsak er i samsvar med den norske revisorloven, og de intensjoner som må følge av blant annet bestemmelsen i loven § 4-5. Anbefalingen vil således være sentral som ledd i fortolking og praktisering av revisorlovens bestemmelser generelt hva gjelder revisors uavhengighet og objektivitet. Før EU-kommisjonens endelige godkjennelse av anbefalingen, skal det gjøres en særlig vurdering av om erfaringene fra Enron-konkursen foranlediger justeringer. Det bemerkes også at Den norske Revisorforening opplyser at de ovenfor omtalte etiske regler fra IFAC i hovedsak er sammenfallende med EU's forslag til anbefaling.

Hva gjelder spørsmålet om det er behov for å forsterke lovverket, er det vår vurdering at det på dette området er viktig med en internasjonal harmonisering. Den norske revisorlovgivning er allerede relativt streng og den vurderes i hovedsak å være i samsvar med den anbefaling EU-kommisjonen vil komme med. Konklusjonen er derfor at det nå ikke er hensiktsmessig å forsterke lovgivningen vedrørende revisors uavhengighet."

Jeg kan i hovedsak slutte meg til Kredittilsynets vurdering på dette punktet. Det reises også spørsmål ved om det er behov for økt kontrollvirksomhet for å bidra til større grad av uavhengighet mellom revisor og klient. Jeg har også på dette punktet innhentet Kredittilsynets uttalelse, og i nevnte brev 5. februar 2002 uttales følgende om behovet for økt kontrollvirksomhet:

"Kredittilsynet fører tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper. Det gjennomføres ca. 100 stedlige inspeksjoner hvert år, basert på risikovurderinger, innrapporteringer og signaler. På grunnlag av tilsynsvirksomheten tilbakekalles om lag ti godkjenninger årlig. Kredittilsynet har prioritert og vil fortsatt prioritere revisors uavhengighet ved sine tilsyn. Det bemerkes at Norge, på lik linje med Norden for øvrig, er av de land som har gått lengst i et direkte myndighetsbasert tilsyn med revisorer.

De største revisjonsselskapene vies spesiell oppmerksomhet gjennom såkalte temabaserte tilsyn. Dette skyldes primært at disse revisjonsselskapene har revisjonsansvaret for praktisk talt samtlige børsnoterte foretak og andre foretak av samfunnsmessig betydning. Det kan nevnes at Kredittilsynet er i ferd med å avslutte en større undersøkelse av revisjon av større konserner, der alle de 6 store revisjonsselskapene er undersøkt. Ellers er revisors uavhengighet et sentralt tema når det gjelder de største revisjonsselskapene, ettersom en i de senere år har sett en til dels betydelig rådgivningsvirksomhet. Det kan nevnes at Kredittilsynet har vurdert to større saker vedrørende revisors rådgivning i relasjon til revisorloven § 4-5, der en i begge tilfeller fant å kritisere revisor. I det ene tilfellet fikk revisor pålegg om å fratre som revisor fordi revisorlovens bestemmelser var overtrådt. Vedtaket ble påklaget og ligger nå til behandling i departementet.

Kredittilsynet forestår innenfor tilgjengelige ressursmessige rammer et aktivt stedlig og dokumentbasert tilsyn med revisorer, der revisors uavhengighet er sentral. Det vurderes ikke som nødvendig å øke den samlede kontrollvirksomheten nevneverdig i forhold til dagens nivå, men Kredittilsynet vil være opptatt av å innrette tilsynet slik at det til enhver tid møter de viktigste utfordringer, herunder kravet til revisors uavhengighet."

Jeg viser til Kredittilsynets redegjørelse om at revisors uavhengighet er et forhold som prioriteres i tilsynsarbeidet overfor revisorer og revisjonsselskaper. Jeg er enig i denne prioriteringen.