Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:171 (2001-2002)
Innlevert: 06.02.2002
Sendt: 07.02.2002
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 15.02.2002 av sosialminister Ingjerd Schou

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Når vil statsråden komme tilbake til Stortinget med lovendringen i AFP-ordningen om å flytte inntektsgrensen opp til 15 000 kr, og kan statsråden forsikre at ikrafttredelse kan skje senest innen sommeren?

Begrunnelse

I Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2001-2002 sa komiteen følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. Flertallet viser til at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere arbeid og trygd. Flertallet mener det er samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen knyttet til AFP opp til 15 000 kr.
Flertallet fremmer følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."
Dette vedtaket er en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen. Vedtaket betyr at Stortinget har bestemt at inntektsgrensen skal flyttes til 15 000 kr, og det eneste statsråden behøver å gjøre er å legge frem en sak for Stortinget så hurtig som mulig. Mange AFP-pensjonister har tatt kontakt med trygdekontor og Arbeids- og administrasjonsdepartementet for å få vite når den nye ordningen gjelder fra. De som har tatt kontakt med departementet har fått beskjed om at saken vil ta tid fordi den skal ut på høring. Dette er besynderlig i og med at Stortinget har fattet vedtak om saken, og det derfor ikke er nødvendig med høring.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: I forbindelse med inntektsoppgjøret i 1997 åpnet partene i arbeidslivet for delpensjonering. Før dette måtte man slutte helt i arbeid for å få AFP. De tidligere reglene med 50 pst. avkorting for inntekt over ett grunnbeløp var ikke tilpasset delpensjonsordningen. Det viste seg at en god del arbeidstakere kunne få en høyere inntekt ved å ta ut delpensjon framfor å fortsette i fullt arbeid. Dette ble også påpekt av partene, men de overlot til myndighetene å finne fram til mer hensiktsmessige regler.

Reglene som trådte i kraft 1. august 2000 bygger på et pro rata system og sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsuttak og inntekt. Systemet går ut på at man kan redusere arbeidsinntekten og motta delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 pst. av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 pst. av full pensjon. Dersom det viser seg at pensjonisten tjener mer eller mindre, skal pensjonsandelen justeres tilsvarende. I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. Det er av administrative grunner likevel lagt inn et toleransebeløp på 4 000 kr, slik at ikke et hvert avvik skal føre til justeringer i pensjonen. Dette er et "slingringsmonn" som angir hvor stor en endring i faktisk inntekt må være for at den skal utløse endring i pensjonsbeløpet. Dette beløpet gjelder begge veier. Det vil si når den faktiske inntekten både blir 4 000 kr mindre og høyere enn det beløpet pensjonen er utmålt etter. Beløpsgrensen har således ingen sammenheng med det tidligere fribeløpet.

AFP-ordningen er basert på avtaler innenfor de ulike tariffområdene i arbeidslivet. Ordningen er et spleiselag mellom staten og partene i arbeidslivet, hvor staten dekker 40 pst. av pensjonsutgiftene for 64-, 65- og 66-åringene i privat sektor.

Merutgiftene ved å øke beløpsgrensen til 15 000 kr er beregnet til å utgjøre om lag 20 til 40 mill. kr. I forbindelse med det aktuelle stortingsvedtaket ble det imidlertid ikke satt av midler til tiltaket på budsjettet. Det er derfor naturlig å komme tilbake til saken i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen.

Når saken legges fram for Stortinget, er det viktig at konsekvensene av forslaget synliggjøres og at organisasjonenes syn på hvordan en delpensjonsordning bør være kommer til uttrykk. Etter min oppfatning er det derfor av svært stor betydning at partene høres før saken legges fram for Stortinget.

Stortingsdebatten tyder ellers på at det er AFP-pensjonister med verv i lokalpolitikken/frivillig organisasjonsarbeid man blant annet har søkt å skjerme gjennom vedtaket. I høringsrunden vil jeg derfor reise spørsmålet om det bør være en særlig ordning med unntak for godtgjørelse for politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner. Noe tilsvarende er allerede gjort for uførepensjonister der bestemmelsen om ett års ventetid før man har rett til et fribeløp på ett grunnbeløp ikke gjelder godtgjørelse for blant annet politiske verv.

Jeg tar sikte på å legge saken fram for Stortinget til høsten.