Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:179 (2001-2002)
Innlevert: 12.02.2002
Sendt: 12.02.2002
Besvart: 18.02.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Vil statsråden foreta seg noe for å bedre tjenesten; eksempelvis ved at det stilles som krav (noe asylsøkerne gjøres kjent med av myndighetene ved ankomst) at advokaten personlig skal møte klient minst to ganger, oversende alle saksdokumenter løpende, avlevere minst to skriftlige støtteskriv for sin klient og at asylsøkeren tilslutt overfor myndighetene rapporterer om bistanden, og har stykkprisgodtgjørelsen overfor advokatene bidratt til innsatsen for hver klient reduseres, men at volumet klienter øker?

Begrunnelse

Ved flere anledninger har media avdekket at advokattjenestene for flere asylsøkere er for dårlig. Noen utvalgte advokater har løpende over 600 klienter; hvilket i seg selv må skape betydelige problemer for personlig oppfølging av klientene. Asylsøkere rapporterer om manglende kontakt med advokaten, lite innsyn i egne dokumenter og en utilgjengelig advokat.
For asylsøkerne er advokatbistanden av vital betydning. Advokaten er den eneste som kan bistå med informasjon om aktuelle grunnlag for tillatelse til å bli i Norge, og som kan sortere ut den relevante informasjon som bør fremlegges for myndighetene. Hun utgjør således en særdeles viktig rettsikkerhetsgaranti. Innholdet i flere menneskerettighetsforpliktelser Norge har sluttet seg til kan lett bli illusorisk om ikke advokatbistanden er effektiv.
Advokatene bør skjerpe seg, og myndighetene bør stille konkrete krav til utførelse av bistanden. Det offentlige må dessuten sikre seg en enkel og skjemamessig rapportering fra asylsøkerne om bistandens utførelse ved oppdragslutt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Asylsøkeres rett til advokatbistand på det offentliges bekostning er regulert i utlendingsloven § 42 og rettshjelploven § 13. Departementet arbeider med en gjennomgang av disse bestemmelsene i samarbeid med Justisdepartementet. Hensikten med denne gjennomgangen er å sikre at asylsøkere får nødvendig juridisk bistand og samtidig sikre at de midler samfunnet bruker på advokathjelp til asylsøkere, blir utnyttet best mulig.
I dag får advokatene i asylsakene som hovedregel betalt etter den såkalte stykkprisforskriften som fastsettes av Justisdepartementet. Av forskriften § 4 nr. 6 fremgår det at advokaten får betalt etter en stykkpris tilsvarende 5 ganger den offentlige salærsats for søknad om asyl og 3 ganger salærsatsen for klage på avslag over søknad om asyl (noe høyere for klagesaker som behandles ved personlige fremmøte i Utlendingsnemnda). I bestemmelsen heter det videre:
"I arbeidsoppgaven skal asylsøkerens fremmedkontroll (FK) nummer og/eller (DUF) nummer oppgis. Det skal også redegjøres for hvilket arbeid som er utført og tidspunktet for dette, ved at arbeidsoppgavens del 2 fylles ut som ved skjønnsmessig salærfastsettelse."
Som det fremgår av dette, stilles det allerede i dag krav om at advokaten skal redegjøre for hvilket arbeid som faktisk er utført, i motsetning til hva som er tilfelle i andre saker som betales med stykkpris. Hvorvidt det er hensiktsmessig at myndighetene i detalj regulerer hvordan advokaten skal utføre sitt oppdrag, vil jeg i tilfelle måtte vurdere i samråd med Justisdepartementet. Jeg vil likevel peke på at det er asylsøkeren som er advokatens oppdragsgiver, og at for detaljerte regler om hvordan advokaten skal utføre oppdraget kan komme i konflikt med hvordan klienten (asylsøkeren) ønsker oppdraget utført. Jeg minner også om at regler for god advokatskikk, som er gitt i forskrifts form og inntatt i advokatforskriften, pålegger advokaten klare forpliktelser mht. hvordan et oppdrag skal utføres. Samtidig gis advokaten adgang til å utøve et skjønn mht. hvordan advokaten skal ivareta klientens interesser "raskt, samvittighetsfullt og påpasselig" (advokatforskriften kap. 12, pkt. 3.1.2.).
Som nevnt innledningsvis arbeider departementet med en gjennomgang av reglene om advokatbistand til asylsøkere. Bakgrunnen for dette er bl.a. opplysninger om at det antall timer som ligger til grunn for stykkprishonoreringen for arbeid med hhv. søknad og klage kanskje ikke helt samsvarer med det gjennomsnittlige faktiske timeforbruk som advokatene har med denne type oppdrag, spesielt når det gjelder forholdet mellom honorering for arbeid med søknaden og arbeid i klageomgangen. Opplysninger kan blant annet tyde på at advokatene først og fremst går inn i saken når det foreligger et avslag i førsteinstans. Arbeid med en klagesak vil ofte kunne være forholdsmessig mer arbeidskrevende enn arbeidet med selve søknaden. Det kan også være andre sider ved reglene om juridisk bistand til asylsøkere som bør vurderes, bl.a. om deler av opplysnings- og rådgivningsarbeidet kan utføres av andre enn advokatene.
Jeg har imidlertid merket meg representanten Storbergets innspill, og vil ta dem med i de vurderinger som vil bli gjort.