Svar
Dagfinn Høybråten: Behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser
Behandlingstilbudet til mennesker som rammes av spiseforstyrrelser skal være helhetlig og tverrfaglig. Det skal gis på lavest mulig nivå og det er behov for tverrfaglig kompetanse og samarbeid mellom somatisk sektor og psykisk helsearbeid (både i spesialist- og kommunehelsetjenesten).
Det gis behandling ved alle landets poliklinikker, både de voksenpsykiatriske - og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene til mennesker med spiseforstyrrelser. I noen byer har også helsestasjonene startet opp helsestasjon for ungdom, med tilbud om grupper og samtale for ungdom med spiseforstyrrelser. Blant annet finnes dette i noen bydeler i Oslo, på Hamar, på Elverum og i Stange. I tillegg til dette blir en stor andel av personene med spiseforstyrrelser henvist til vurdering og behandling hos privatpraktiserende psykolog og psykiater.
Ifølge Samdatas tall for 2000 fikk 932 barn og unge behandling for spiseforstyrrelser som hoveddiagnose, på landsbasis. Tilsvarende tall for 1997 var 650. Det finnes ikke tilsvarende diagnosebaserte tall for voksne.
Spesielle behandlingstilbud
Ved Haukeland sykehus, Psykiatrisk klinikk, ble det fra november 2001 opprettet en spesialenhet for de mest behandlingskrevende pasientene med spiseforstyrrelser. Målgruppen er over 18 år. Enheten vil starte opp med 4 senger, men planlegger en utvidelse til 5 senger. De planlegger å utvide det dagtilbudet de har i dag på 2-3 pasienter til å gjelde 10-12 pasienter.
I Helseregion Midt-Norge ble det opprettet et regionalt fagteam for spiseforstyrrelser ved sykehuset i Levanger fra 1. september 2001. Dette er første skritt i etablering av en spesialenhet for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser i denne regionen.
Senter for barne- og ungdomspsykiatri har fem døgnplasser for alvorlig syke i tillegg til poliklinisk behandling. Avdelingen er operativ hele uken, men behandlingen er kun døgnbasert i ukedagene.
Ved Aker sykehus, klinikk for psykiatri, ble det våren 2001 startet opp en enhet for spiseforstyrrelser. Enheten er en poliklinikk, som gir behandling til personer med spiseforstyrrelser, veileder andre som behandler personer med spiseforstyrrelser, gir undervisning og arrangerer seminar. Søkere til behandlingstilbudet må være over 18 år. Det er pr. i dag 51 pasienter som mottar et behandlingstilbud, individuelt eller i gruppe.
Ved Follo Klinikken i Akershus er det et spesielt poliklinisk tilbud for personer som har spiseforstyrrelser.
Ved Modum Bads Nervesanatorium er det to aktuelle grupper for pasienter med spiseforstyrrelser, en anoreksigruppe og en bulimigruppe med 7 pasienter i hver gruppe. Pasientene i bulimigruppen er innlagt i 3-4 måneder, og i anoreksigruppen 3-8 måneder.
Strategiplan mot spiseforstyrrelser
I min forrige periode som helseminister la jeg frem en egen strategiplan mot spiseforstyrrelser. Denne planen var ferdig i 2000 og ble utarbeidet på oppfordring fra Stortinget og med bakgrunn i at det var et behov for bedre behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. Strategiplanen har ligget til grunn for fylkeskommunenes arbeid, som Helseforetakene i Styringsdokumentet for 2002 er bedt om å videreføre.
Strategiplan mot spiseforstyrrelser inneholder omfattende tiltak både når det gjelder forebygging, kompetanseheving og økt kapasitet i behandlingsapparatet.
Planen legger ikke opp til opprettelse av egne kompetansesentre for spiseforstyrrelser i hver helseregion, men en styrking av tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser innenfor rammen av det ordinære helsetjenestetilbudet, særlig innen psykisk helsevern. Kompetansen forutsettes bygget opp i tilknytning til eksisterende kliniske avdelinger.
Det er behov for å øke behandlingskapasiteten til gruppen, dette går også frem i Strategiplanen. Et ledd i denne styrkingen er at det for 2002 bevilges til sammen 7 mill. kr av øremerkede midler til Haukeland sykehus til et spesialisert og tverrfaglig behandlingstilbud til mennesker med alvorlig spiseforstyrrelse.
Regionale Helseforetak (RHF) har blitt pålagt å følge opp tiltak og mål for bedre behandlingstilbud i Strategiplan mot spiseforstyrrelser. RHF er også bedt spesielt om å foreta en konkret vurdering av både behov og behandlingstilbud til mennesker som rammes av spiseforstyrrelser, slik at tilbudet til denne gruppen kan utbygges i forhold til reelt behov.
En betingelse for bedre tjenester er økt kompetanse i tjenesteapparatet. Det er i ferd med å bygges opp faglige nettverk som omfatter veilednings- og kompetanseøking i spesialist og i primærhelsetjenesten. Det er slik at mange kan og bør få hjelp med sine spiseforstyrrelser fra lokale helsetjenester. Da er det viktig at blant annet helsesøstre og leger har god kunnskap om spiseforstyrrelser, og har god kontakt og veiledning fra spesialister i 2. linjetjenesten. For å bidra til dette bevilger Helsedepartementet egne midler til kompetansehevende tiltak, gjennom et eget program, "Kropp og selvfølelse".
Forekomst
Jeg vi gjerne kommentere forekomsten av spiseforstyrrelser ettersom det i spørsmålet påpekes at 100 000 lider av anoreksi eller bulimi i dag. Det er forskjell på hva som anses som spiseproblemer og på mer alvorlige spiseforstyrrelser i henhold til medisinske kriterier. Antagelsene om en dramatisk økt forekomst av spiseforstyrrelser i befolkningen støttes ikke av nyere forskning. Gjennom økt diagnostisk kompetanse, bedring av tjenestetilbud, samt mer åpenhet om spiseforstyrrelser i samfunnet kan man likevel forvente en økning i antall henvendelser om behandling i helsevesenet i fremtiden.
Strategiplanen anslår at antallet som har behov for behandling er nær 50 000.
De færreste av disse er antatt å ha behov for innleggelse. (Dette gjelder ca. 600.) De fleste vil ha behov for poliklinisk behandling.
Konklusjon
Mennesker som lider av spiseforstyrrelser får primært behandling og hjelp i primærhelsetjenesten og ved poliklinikker innen psykisk helsevern.
Tjenestetilbudet er mange steder ikke godt nok, og gjennom oppfølging av tiltakene i Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 og Strategiplan for spiseforstyrrelser skal vi bidra til bedre behandlingstilbud til denne gruppen.
Jeg har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide årlige statusrapporter, spesielt med hensyn til tjenestetilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser. Jeg tar sikte på å fremlegge status for behandlingstilbudet i St.prp. nr. 1 for 2003.