Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:183 (2001-2002)
Innlevert: 13.02.2002
Sendt: 13.02.2002
Besvart: 22.02.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Personer som får ytelser fra det offentlige skal ha skriftlig melding om vedtak som fattes og hvilke hjemler som er brukt, eventuelt avvist. Uten slik melding kan ikke vedtaket kontrolleres eller påklages. Det blir også umulig for stønadsmottakere å få lån dersom de ikke kan dokumentere inntekt.
Medfører det riktighet at personer på medisinsk rehabilitering og attføring ikke lenger får en slik skriftlig melding fra Aetat om vedtak på ytelser, og i hvilket lovverk er en slik praksis hjemlet?

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Når det innvilges rehabiliterings- og attføringspenger, blir det fastsatt et beregningsgrunnlag for ytelsen og stønadsmottakeren får beregnet en dagsats for ytelsen. Vedtaket om tilståelse av rehabiliterings- eller attføringspenger anses som enkeltvedtak. Aetat sender rutinemessig skriftlig melding om vedtak til stønadsmottakeren i samsvar med forvaltningslovens regler for enkeltvedtak. Jeg har fått opplyst at også Trygdeetaten sender skriftlig melding om vedtak ved innvilging av rehabiliteringspenger.
For attføringspenger innvilges i utgangspunktet stønadsmottakeren en 100 pst. ytelse. Utbetaling av 100 pst. ytelse forutsetter at stønadsmottaker ikke utfører lønnet arbeid i tillegg til å motta attføringspenger. Det er innført et meldekortsystem for attføringsmottakere slik som for dagpengemottakere. Stønadsmottakerne skal sende inn meldekort hver 14. dag med opplysninger om hvorvidt de deltar i attføringstiltaket, og om de i den foregående perioden har utført lønnet arbeid. Aetat informerer brukerne om at attføringspengene vil bli redusert etter gitte regler dersom stønadsmottaker melder fra om lønnet arbeid. Vedtaket om tilståelse av attføringspenger er enkeltvedtak, og stønadsmottaker får rutinemessig skriftlig melding om dette. Den enkelte utbetalingen er bare en teknisk utmåling basert på enkeltvedtaket samt informasjonen som er gitt om meldekort og virkningen av lønnet arbeid. Det sendes derfor ikke ny melding om vedtak når ytelsen justeres etter de opplysninger stønadsmottakeren gir på det innsendte meldekortet.
Tidligere kunne stønadsmottakerne tjene inntil 0,5G ved siden av fulle attføringspenger. Denne friinntekten er nå fjernet slik at attføringspengene skal justeres for alt lønnet arbeid. Denne endringen henger sammen med forslaget om å kunne øke arbeidsinnsatsen etter at attføringspenger er innvilget opp til 60 pst., slik at attføringspengene nå kan graderes ned til 40 pst. Videre vil attføringspengene normalt være lavere enn lønn, slik at stønadsmottakeren vil ha en økonomisk motivasjon til kontakt med arbeidslivet selv om friinntekten er fjernet. Som følge av at friinntekten for attføringspenger nå er fjernet, skal det ikke lenger fastsettes ny uføregrad basert på hvor stor del av arbeidsevnen som er nedsatt. Det er som følge av dette ikke nødvendig å treffe et nytt vedtak for de tilfeller ytelsen justeres etter stønadsmottakerens opplysninger om arbeid som er gitt på det innsendte meldekortet.
For bankene vil det være stønadsmottakers samlede inntekt i en angitt periode som må være av interesse i forhold til en lånevurdering. Dersom attføringspengene reduseres pga. samtidig arbeid, vil stønadsmottaker ha mottatt lønn for samme periode. Da lønn normalt vil være en høyere ytelse enn attføringspengene, vil den samlede utbetalingen av attføringspenger og lønn i perioden i de fleste tilfeller utgjøre mer enn de fulle attføringspengene. Jeg kan derfor ikke se at det ikke sendes skriftlig melding om vedtak, når utbetalte attføringspenger reduseres på grunn av samtidig arbeid, skulle kunne ha noe si for bankenes lånevurdering.
Dersom Aetat får nye opplysninger som medfører at det fastsatte beregningsgrunnlag og/eller dagsats må reberegnes, stanses det opprinnelige vedtaket for den resterende vedtaksperioden. Stønadsmottakeren vil da få skriftlig melding om stans og om fastsettingen av den nye beregningen av attføringspengene i et nytt vedtak. Det samme gjelder dersom vedtaket stanses for den resterende eller deler av vedtaksperioden pga. at stønadsmottakeren har kommet i arbeid eller lønnet tiltak.
Når det gjelder rehabiliteringspenger, har jeg fått opplyst at de nye beregningsreglene ikke har medført endringer i melderutinene i trygdeetaten. Ved innvilgelse av rehabiliteringspenger fastsettes, på samme måte som tidligere, en uføregrad basert på hvor stor del av arbeidsevnen som er nedsatt. Dersom det skjer endringer i arbeidsevnen, blir det truffet et nytt vedtak hvor den nye uføregraden fremgår.