Svar
Aud-Inger Aure: Kristin Krohn Devold fikk svar på sitt brev 16 januar 1998. Å rsaken til at det tok noe tid å utarbeide svaret, er sakens betydning og omfang. Det nødvendiggjorde et grundig forarbeid med vurdering av de rettslige spørsmål og et utdypende svar. I og med at spørsmål nr 42 er likelydende med spørsmålet Krohn Devold stilte, er redegjørelsen i det følgende i hovedsak likelydende med den som ble gitt i brev 16 januar 1998 til stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold.
Justisdepartementet er i likhet med Justiskomiteen opptatt av Datatilsynets viktige funksjon med å sette personvernspørsmål på dagsordenen i samfunnsdebatten. Det er således ikke aktuelt å gi instrukser som vil omgjøre Datatilsynets rolle i strid med disse viktige politiske intensjonene. At oppslag i pressen kan tyde på noe annet, må trolig tilskrives at enkelte feilaktig tror at Datatilsynet skal ledes av direktøren og ikke av styret.
Den rettslige situasjon går fram av personregisterloven 9 juni 1978 nr 48 (prgl) §2 hvor det heter at Datatilsynet ledes av et styre. Styret består av:
Halvdan Skard (leder) (varamedlem Lars Jorkjend)
Åshild Movik (nestleder) (varamedlem Ida Børresen)
Arne Dag Hestnes (NHO) (varamedlem Jan Tore Bergh)
Pål Gundersen (LO) (varamedlem Bjørn Erikson)
Maja Arnestad (varamedlem Anne-Cecilie Fagerlie)
Knut E Schrøder (varamedlem Roald Tørrisen)
Hilde Gaarder (varamedlem Kirsten Sandberg)
Datatilsynets administrasjon og Datatilsynets styre utgjør således til sammen organet Datatilsynet, som er et frittstående organ underordnet Justisdepartementet, jf prgl §2 og kgl res 8 november 1979. En diskusjon om Datatilsynets grad av uavhengighet bør være knyttet til Datatilsynets uavhengighet i forhold til departementet - ikke administrasjonens eller direktørens uavhengighet av styret. I denne forbindelse bemerkes at den foreslåtte instruksen innebærer at oppgaver delegeres fra departementet til Datatilsynet. For eksempel skal styret selv kunne bestemme Datatilsynets organisering og ha innstillingsrett ved ansettelse av direktør.
En viktig oppgave for Datatilsynets styre er "å vurdere om enkeltpersoners interesser blir forsvarlig ivaretatt", jf Seip-utvalgets forslag i Ot prp nr 2 1977-78 side 49 som får tilslutning av departementet på side 70. Datatilsynets styre er bredt sammensatt for å sikre en bred vurdering av samfunnsinteressene ved behandling av konsesjonssøknader. Styret, som leder av Datatilsynet, har selvsagt avgjørelsesmyndighet i slike saker. Siden opprettelsen av tilsynet i 1980 har administrasjonen forelagt generelle og prinsipielle saker for styret for avgjørelse. Det har derfor aldri vært uenighet om at Datatilsynets styre kan instruere administrasjonen i faglige spørsmål generelt og i behandlingen av enkeltsaker spesielt. Det er styrets faglige vurdering som er avgjørende. Utkastet til instruks forutsettes ikke å endre denne praksisen.
Begrunnelsen for å utarbeide instruksen nå, er at styret har bedt om en formell instruks, noe man ikke har hatt tidligere. Dette ble tatt opp med departementet sommeren 1996, da daværende statssekretær Ingeborg Moen Borgerud møtte påtroppende styreleder Halvdan Skard.
Jeg viser ellers til Å rsmelding for Datatilsynet 1996 side 7 hvor det står:
"Ved skifte av styre har det vært naturlig å drøfte styrets oppgaver, blant annet styrets rolle utenom klagesaksbehandlingen. Det bør ikke bli slik at funksjonen som klageorgan går på bekostning av andre forvaltningsmessige styringsoppgaver. Samtidig ønsker styret å delta aktivt i arbeidet med Datatilsynets planer og strategiutforming (for eksempel virksomhetsstrategi og informasjonsstrategi) og i evalueringer av Datatilsynets virksomhet."
Direktøren har også bedt om en klargjøring av ansvarsforholdene.
Det er mitt ansvar å sørge for at arbeidsforholdene er lagt til rette for et nyttig samarbeid mellom styret og direktøren. Det er derfor nødvendig å få en avklaring av ansvarsforholdene, slik at virksomheten kan falle til ro.
Justisdepartementet startet arbeidet med instruksen i 1996, altså før Skauge-utvalget kom med sin utredning. Det er vanskelig å stanse arbeidet nå for å vente på Stortingets behandling av lov om behandling av personopplysninger. For det første er det min forutsetning at instruksen ikke innebærer noen endring utover at oppgaver delegeres fra departementet. Det skjer bare en klargjøring av hva som hele tiden har vært gjeldende regelverk, se nedenfor. Stortinget vil stå like fritt ved sin behandling av utkast til ny lov. For det andre har styret gitt uttrykk for at det ikke kan følge opp sitt ansvar slik samarbeidet fungerer uten instruks. For det tredje er det foreløpig for tidlig å si noe om når Stortinget behandler den nye loven. Dette skyldes blant annet at det har oppstått forsinkelser i forhandlingene om å innlemme personverndirektivet i EØS-avtalen. Jeg synes det er lite ønskelig å fremme et lovforslag som bygger på et direktiv som Stortinget ikke har tatt stilling til om skal omfattes av EØS-avtalen, særlig fordi direktivet berører spørsmål som det er atskillig politisk interesse knyttet til.
Det har vært hevdet at presiseringen av styrets administrative ansvar innebærer en omorganisering og omgjøring av Datatilsynet som det ikke er adgang til. Dette er ikke mitt syn.
Utkast til styreinstruks fastslår bare styrets overordnede administrative og faglige ansvar i samsvar med personregisterloven, og presiserer styrets alminnelige oppgaver som ansvar for budsjett, regnskap, virksomhetsplan m v. Det legges fortsatt ikke opp til at styret skal ta seg av de daglige løpende forretninger i Datatilsynet.
Lovens ordlyd er klar med hensyn til at Datatilsynet skal ledes av et styre. Det er en naturlig forståelse av ordlyden at dette innebærer vanlige lederoppgaver og lederansvar for styret, med mindre noe annet fremgår av andre rettskilder.
Forarbeidene til personregisterloven sier lite om hvilke oppgaver som var tiltenkt styret. I Ot prp nr 2 1977-78 side 49 sier Seip-utvalget at "[e]t hovedformål med rådets virksomhet er å vurdere om enkeltpersoners interesser blir forsvarlig ivaretatt." På side 70 sier departementet videre følgende om at Datatilsynet skal ledes av et styre: "Seip-utvalget brukte uttrykket 'Datatilsynsrådet'. Departementet har foretrukket å bruke ordet 'styre', ettersom Datatilsynet ikke vil ha bare rådgivende funksjoner, men også selv fatte vedtak. Omdøpningen fra 'råd' til 'styre' innebærer ikke noen realitetsendring; det er f eks ikke meningen at styret skal ta seg av de daglige løpende forretninger i Datatilsynet." Departementet likestiller uttrykkene "råd" og "styre" med den forskjell at det klarere fremgår av styrebetegnelsen at Datatilsynet ikke bare skal gi råd, men også selv fatte vedtak.
Utlysningsannonsen for direktørstillingen gir ikke grunnlag for å hevde at Datatilsynets styre kun skal ha faglige oppgaver og ikke administrative. Utlysningsteksten er klar på dette punktet: "Stillingen som direktør i Datatilsynet er ledig fra 01.08.89. Direktøren er daglig leder av Datatilsynet som ledes av et styre. [...]".
Tidligere styrer har i mindre grad engasjert seg i administrative spørsmål. Ifølge tidligere styreformann professor Knut Selmer skyldes dette at han først og fremst var interessert i de faglige spørsmålene. Dessuten hadde Datatilsynet i oppstartfasen mange faglige utfordringer slik at styret hadde nok med å håndtere disse. Direktøren tok seg av de administrative oppgavene som budsjett, ansettelser, virksomhetsplaner m v. Det ble ikke gitt noen formelle fullmakter fra styret. Spørsmålet om fremleggelse av flere saker knyttet til budsjett, virksomhetsplan, organisasjonsplan m v har likevel vært reist av styret under Selmers lederperiode.
Tidligere styrers begrensede behandling av administrative spørsmål kan ikke ses som en myndighetsavgivelse, men som en delegasjon fra styret til direktøren som senere kan trekkes tilbake. Utgangspunktet er at den som delegerer myndighet ikke dermed gir fra seg noe av sin egen myndighet. Selv om delegasjonen har vært langvarig, kan det sittende styret til enhver tid tilbakekalle delegasjonen. Ettersom det ikke foreligger noe uttrykkelig delegasjonsvedtak, er det tilstrekkelig at styret endrer praksis.
Jeg understreker at endelig instruks ikke er utarbeidet, men at det nå arbeides videre med saken på bakgrunn av de høringsuttalelsene som er kommet.