Skriftlig spørsmål fra Eli Sollied Øveraas (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:191 (2001-2002)
Innlevert: 14.02.2002
Sendt: 15.02.2002
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 20.02.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Eli Sollied Øveraas (Sp)

Spørsmål

Eli Sollied Øveraas (Sp): Er lukkede møter i styret for Helse Nordmøre og Romsdal i tråd med offentlighetsloven, og mener statsråden at det er tatt tilstrekkelig hensyn til retten til innsyn når styret for Helse Nordmøre og Romsdal holder sine møter lukket, eller vil statsråden ta initiativ til at møtene blir åpnet, slik at pasienter og over 100 000 mennesker kan "ta del" i den offentlig debatt?

Begrunnelse

Styret for helseforetaket Helse Nordmøre og Romsdal har vedtatt at de vil følge offentlighetsloven. Da styret behandlet hvorvidt de skulle ha åpne eller lukkede møter, ble denne saken merket som B-sak. Styret gjorde følgende vedtak: "Offentlighetslovens krav imøtekommes gjennom aktiv praktisering av meroffentlighet med henhold til dokumentinnsyn. Styret finner ikke å ha tilstrekkelig erfaring til nå å kunne vurdere hvilken møteform som er mest hensiktsmessig. Møtene vil derfor fortsatt være lukket."
Jeg finner det meget betenkelig at et offentlig organ holder sine møter lukket og nekter innsyn. Møre og Romsdal står foran store utfordringer når det gjelder nybygg innen sykehussektoren. Det har vært bred politisk enighet om å ha fire sykehus i fylket. Dette har engasjert både politikere og folk flest. Med det nye styrets innstilling til offentlig innsyn, er både det politiske miljøet og brukerne avskåret fra å delta i denne viktige samfunnsdebatten. Dette berører pasienter og over 100 000 mennesker.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Den offentlige helsetjenesten skal drives med åpenhet i forhold til sine omgivelser. Derfor er offentlighetsloven gjort gjeldende for foretakene. Offentlighetsloven gir en rekke innsynsmuligheter, men den omfatter som kjent ikke møteoffentlighet. Dette innebærer at styrene fra Stortingets side er gitt anledning til å utøve skjønn på dette området. De regionale helseforetakene har valgt ulik praksis med hensyn til møteoffentlighet, samtidig som alle er aktive med å informere om styrenes arbeid. Dette gir et godt grunnlag for å få erfaring med både åpne og lukkede møter.
Det er et viktig hensyn ved den nye foretaksmodellen at styrene skal kunne virke under stabile organisatoriske rammebetingelser. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå inn å pålegge styrene møteoffentlighet. Derimot har jeg allerede varslet at jeg med utgangspunkt i bestemmelsen i § 35 i helseforetaksloven om pasienters og andre brukeres innflytelse vil følge opp overfor de regionale helseforetakene at det i dette arbeidet skal etableres brukerutvalg. Dette er en arbeidsform som jeg selv har gode erfaringer med og som bidrar til å åpne offentlige virksomheter i forhold til dem som mest berøres.
I forhold til spørsmålet om åpenhet og dialog med berørte interessenter viser jeg til at det i forløpet til helseforetakslov var med et opplegg med regionale rådsorganer. Dette var en av de bestemmelsene som ikke ble vedtatt av Stortinget. I de mønstre som nå må skapes vil jeg legge vekt på at det også utvikles hensiktsmessige kontaktformer med regional og lokal forvaltning. En god utvikling på dette området vil bidra til åpenhet om plan og utviklingsarbeid i foretakene.