Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:194 (2001-2002)
Innlevert: 15.02.2002
Sendt: 15.02.2002
Besvart: 20.02.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Bredbånd og elektronisk kommunikasjon er et fremtidig satsningsområde. En tilfredsstillende elektronisk infrastruktur er en nødvendighet for en videre utbygging og utvikling av distriktene. Det ser ut til at de private tilbyderne av elektronisk kommunikasjon ikke finner det lønnsomt å sikre en tilfredsstillende infrastruktur i distriktene.
Hvordan ser statsråden på dette, og vil Regjeringen gå inn for offentlig støtte eller komme med pålegg overfor de private aktørene for å ivareta distriktenes behov?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: En vel fungerende infrastruktur med bredbåndskapasitet er en viktig forutsetning for å realisere samfunnspolitiske mål; for distriktene, for næringsutvikling generelt, for å utjevne levevilkår mellom grupper, for helse, forvaltning og utdanning mv. Det er viktig å ikke bare ha elektronisk infrastruktur med høy overføringskapasitet, men også kompetanse til å mestre den og evne til å nyttiggjøre oss den til å utvikle tjenester og anvendelser.

Regjeringen Stoltenberg la i oktober 2000 fram en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon. Hovedstrategien for å fremme bredbåndsutviklingen var å styrke konkurransen i markedet og styrke det offentlige som etterspørrer etter bredbåndsnett og -tjenester. Det var forutsatt at ev. særskilte tiltak i områder der markedet ikke virker skulle vurderes i løpet av 2002.

I statusrapporten for handlingsplanen (fra september 2001) ble det konkludert med at tempoet i utbyggingen av bredbånd i Norge av flere grunner har vært langsommere enn ønskelig for å realisere målene i handlingsplanen. På den ene siden kreves store investeringer for å legge til rette for bredbånd, og utbyggerne ønsker å vente til etterspørselen er til stede. På den andre siden tar det tid å skape tjenester som krever større overføringskapasitet og det tar tid før brukerne har satt seg inn i de mulighetene som bredbånd kan gi, og definert sine behov.

Regjeringen Bondevik ønsker å følge opp tiltakene som ligger i den foreliggende handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon:

- når det gjelder konkurransen i telemarkedet arbeider Regjeringen for å styrke denne. Målsettingen for dette arbeidet er kvalitativt gode og billige teletjenester i hele landet. Det er mange områder av telemarkedet der konkurransen ikke kan sies å være tilstrekkelig virksom. Innenfor den gjeldende telelovgivningen settes det et særlig fokus på tilgang til det faste aksessnettet. Regjeringen forbereder et framlegg til Stortinget om ny regulering av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, som vil erstatte den nåværende telelovgivningen.

- når det gjelder stimulering av offentlig etterspørsel er HØYKOM (tilskuddsordning for høyhastighetskommunikasjon) et viktig virkemiddel, som blir videreført i perioden 2002-2004. Gjennom HØYKOM ble det i perioden 1999-2001 satt i gang om lag 100 prosjekter, hvorav ca. 75 pst. ble tildelt det distriktspolitiske virkeområdet. I tillegg til HØYKOM pågår det egne sektorsatsninger innen helse, bibliotek og utdanning.

Det pågår en rekke konkrete tiltak som en del av disse hovedsatsningsområdene. For egen del vil jeg følge opp rapporten "Framføringsveier for telenett" fra august 2001, bl.a. med å gi ut en veileder til kommunene om hvordan de kan arbeide for å styrke bredbåndsutbyggingen lokalt. Dersom det ikke finnes kostnadseffektiv tilgang til fremføringsveier forsinkes fremføringen av bredbåndstjenester. Gjennom HØYKOM vil det også bli satset på veiledningsarbeid og formidling av erfaringer fra bredbåndsprosjekter etc.

Det tas en rekke spennende initiativ på bredbåndsområdet rundt i landet. Ikke minst i områder der man kunne forvente at det i utgangspunktet ikke ville være kommersielt grunnlag for tidlig utbygging, finnes mange eksempler på at kommunene - ved å gå sammen - har klart å bygge ut infrastruktur og tjenester til priser som er sammenlignbare med sentrale områder.

Regjeringen vil vurdere om det er behov for sterkere virkemidler for å stimulere utbygging og utnyttelse av bredbånd i alle deler av landet. Som grunnlag for dette planlegger jeg å foreta en kartlegging av bredbåndsmarkedet i løpet av 2002. Per i dag er Telenor AS gjennom konsesjon pålagt å tilby visse landsdekkende tjenester. I den nye EU-reguleringen som nå er vedtatt, er ikke omfanget av det som forstås som landsdekkende tjenester utvidet til å omfatte bredbånd. Den nye EU-reguleringen åpner heller ikke for at en pålagt utbygging av bredbånd kan finansieres av aktørene gjennom en fondsordning slik tilfellet er for telefoni.

Jeg mener at ev. forslag om statlige tiltak for bredbåndsutbygging i områder der private utbyggere ikke finner det lønnsomt å satse primært bør bygge på at man skal stimulere konkurransen i markedet og den kommersielle utbyggingen gjennom økt offentlig etterspørsel.