Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:200 (2001-2002)
Innlevert: 18.02.2002
Sendt: 19.02.2002
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 28.02.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Er det et mål for statsråden å tvinge små kommuner til sammenslåing gjennom å gi dem økonomiske rammer som "ikke gjør det mulig (...) å være selvforsynt", slik det går fram av statsrådens uttalelser til Bergens Tidende 17. februar, og er dette Regjeringens strategi eller bare høyttenkning fra statsrådens side?

Begrunnelse

Arbeids- og administrasjonsministeren har holdt foredrag på årsmøtet til Bergen Høyre. Ifølge Bergens Tidende 17. februar uttalte statsråden på dette møtet at han har gitt opp tanken på å ta initiativ til nedlegging av småkommuner. I stedet vil han tvinge dette gjennom ved hjelp av den trange kommuneøkonomien. Avisen siterer statsråden på at "Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mulig for de minste kommunene å være selvforsynt på alle områder."

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg viser til svar i ordinær spørretime 27. februar og skriftlig spørsmål nr. 211 om tilsvarende tema.

Regjeringen mener at en del kommuner bør slutte seg sammen, slik at de i framtiden blir i stand til å møte innbyggernes krav om stadig bedre velferdstjenester. Regjeringen mener imidlertid ikke at tvangssammenslutninger er veien å gå. Initiativet til kommunesammenslutninger må tas på lokalt hold.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sørge for en rettferdig fordeling av midlene som blir tilført kommunesektoren. Overføringene gjennom inntektssystemet bør derfor så langt som mulig være basert på objektive kriterier. Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder befolkningssammensetning, geografisk struktur og størrelse. Dette medfører at det er store variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og hvor mye det koster å produsere en enhet av tjenestene. Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene kompensert for kostnadsulemper.

I dag får kommunene gjennom utgiftsutjevningen full kompensasjon for kostnader knyttet til kommunestørrelse. Gjennom basistillegget får små kommuner kompensert for at de har høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger enn større kommuner. Oslo og Utsira representerer her hvert sitt ytterpunkt. Mens Oslo får 11 kr pr. innbygger i basistillegg, får Utsira 23 784 kr pr. innbygger. Det foreligger fra Regjeringens side ingen planer om å endre prinsippene for utgiftsutjevningen.

Regjeringen skal gi kommunene de ressursene de trenger for å utføre sine oppgaver. Distriktskommunene skal også få de nødvendige ressursene. Regionaltilskuddet, som bidrar til å legge forutsetningene til rette for at utkantkommuner kan ha et høyt nivå på det kommunale tjenestetilbudet, skal videreføres. Kommunene må imidlertid være i stand til å omstille og utvikle seg for å kunne levere et bedre tjenestetilbud til brukerne. Det må være fokus på effektiv drift og ressursutnytting på alle områder, slik at vi får mest mulig velferd igjen for pengene. Kommuner som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og ber om ekstra skjønnstilskudd vil derfor bli stilt overfor sterkere krav om å vurdere og iverksette nødvendige omstillingstiltak for å få støtte, herunder samarbeid med nabokommunen(e) eller kommunesammenslutninger som gir effektivisering og besparelser.

Inntektssystemutvalget påpekte at basistillegget kan svekke kommunenes incentiver til å utnytte stordriftsfordeler gjennom frivillige kommuneslutninger. Årsaken til dette er at deler av en eventuell kostnadsgevinst trekkes inn av staten i form av redusert utgiftsutjevnende tilskudd. For å motvirke at kommuner som slutter seg sammen skal få et inntektstap, er det fra og med i år innført et eget inndelingstilskudd i inntektssystemet. Kommuner som slutter seg sammen vil motta inndelingstilskudd i 10 år. Kommuner som slutter seg sammen vil dessuten få delvis kompensert engangskostnader knyttet til omorganisering.

Utviklingen i krav til arbeidsmiljø og utfordringer for de ansatte, samt kravene brukere vil stille til bl.a. kompetanse og kvalitet i offentlig saksbehandling og tjenester, vil gjøre det vanskelig for små kommuner å være selvforsynte på alle områder. Vi kan ikke gjennom kommuneøkonomi kompensere for dette. Derfor må kommunene samarbeide. Det settes imidlertid ikke i verk tiltak overfor de minste kommunene for å tvinge dem til å samarbeide.