Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:223 (2001-2002)
Innlevert: 25.02.2002
Sendt: 25.02.2002
Besvart: 05.03.2002 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å fjerne ordningen med boplikt for prester?

Begrunnelse

Den norske kirken har en ordning med boplikt for prester. Prester er vel omtrent den eneste yrkesgruppe som tvinges til å bo i en bestemt bolig. Slik jeg oppfatter dette har ordningen eksistert lenge, men mange av prestene som bor i tjenestebolig ønsker ordningen fjernet. Ønske om å kunne bo i egen eiet bolig, forhold omkring avgang forårsaket av sykdom, forhold som oppstår i forbindelse med skilsmisse samt usikkerhet knyttet til overgang til pensjonisttilværelse er noen av de forhold som blir berørt av ordningen med boplikt. Boplikt betyr at prester gjennom et langt yrkesliv må leve i usikkerhet knyttet til noe så viktig og fundamentalt som eget bosted. Det er god grunn til å stille spørsmål om et slikt inngrep i privatlivet bør aksepteres i dagens samfunn.
Jeg har forstått det slik at Sverige utviser en praksis der ordningen med boplikt faktisk er opphevet, med det resultatet at nærmere 70 pst. av prestene bor i eget hus. Etter det jeg også forstår har Sverige en prestedekning i utkantstrøk som er langt bedre enn det vi finner i Norge, selv om den ordningen med boplikt som vi har visstnok skal være begrunnet med nettopp et ønske om å sikre prester til utkantstrøk.
Staten bruker også mange penger på vedlikehold - samtidig som budsjettene mange steder ikke dekker de reelle vedlikeholdsbehovene. Boligene blir ofte en kasteball mellom kommuner og kirke, og resultatet blir svært ofte slik at standarden på boligene blir dårlig. Etter min mening er det mange forhold som taler for at ordningen bør avskaffes. Jeg utelukker at dette bør vente til man ser sluttresultatet fra den politiske behandling i etterkant av at Bakkevig-utvalget leverer sin innstilling om å skille stat og kirke. Saken om fjerning av - eller kraftig liberalisert praksis knyttet til - boplikten, er etter mitt skjønn for viktig til at den kan skyves ut i det uvisse tidsmessig. Saken dreier seg om personalpolitikk og den kanskje mest personlige del som tenkes kan i en personalpolitikk: boforholdene til landets prester.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: De fleste prestestillinger i Den norske kirke er tillagt tjenestebolig med boplikt. Ordningen med tjenestebolig for prester har lang tradisjon. Den er begrunnet både i folks behov for å ha lett tilgang til presten og i "etatsmessige hensyn", dvs. muligheten for forflytning og rekruttering, særlig til utkantstrøk. I tillegg kommer at boligen ofte brukes som et arbeidsredskap i menigheten, og for menigheten oppleves det gjerne som berikende at presten er en del av lokalmiljøet.
Prest som ikke ønsker å bo i presteboligen, kan søke om fritak for boplikten. Fritak blir gitt når det foreligger særlige grunner (f.eks. helsemessige forhold eller at presten nærmer seg pensjonsalder). Når en prest av andre grunner ønsker fritak for boplikten, vil det ofte være avgjørende om man kan finne fram til en midlertidig bruk av boligen, slik at man har trygghet for at det vil være bolig til disposisjon ved neste skifte av prest. Med det vern leietakere har - og bør ha - mot oppsigelse av en leieavtale, er det ikke uten videre enkelt å leie ut boligen midlertidig. Å la boligen stå ubrukt er ikke noe godt alternativ.
Søknader om fritak for boplikt vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering av både de tjenstlige hensyn og de personlige forholdene som gjør seg gjeldende i det enkelte tilfellet. Prestens ønske skal tillegges stor vekt, men boplikten bør ikke praktisere så liberalt at ordningen med tjenesteboliger gradvis avvikles uten at konsekvensene er klarlagt og akseptert både i presteskapet og i kirken for øvrig.
Spørsmålet om boplikt var oppe som sak på Den norske kirkes presteforenings siste generalforsamling i september 2000. Om lag to tredjedeler av forsamlingen stemte da for å beholde boplikten. Når presteskapet aksepterer plikten, er nok årsaken at man ser at det vil være vanskelig å beholde et tilbud om bolig uten at det også er plikt til å bo i boligen. Dette er en vurdering som jeg er enig i.
På denne bakgrunn ser jeg det ikke som naturlig nå å ta initiativ til å oppheve ordningen med boplikt for prester.