Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:214 (2001-2002)
Innlevert: 22.02.2002
Sendt: 22.02.2002
Besvart: 04.03.2002 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Ifølge Dagsrevyen 10. februar har den norske stat årlig fire mrd. kr i inntekter fra oljevirksomheten til Statoil og Hydro ved kysten av Angola. Samtidig har for eksempel NORAD to ganger avslått søknad fra regjeringen i Angola om å gi støtte til utarbeidelse av et nasjonalt sjøkartverk.
Hva mener utviklingsministeren om en slik behandling av et utviklingsland, eventuelt hva vil hun gjøre for å rydde opp i dette etisk problematiske misforhold?

Begrunnelse

Ifølge de informasjoner jeg har tilegnet meg, er noe av begrunnelsen for at Norge ikke vil bidra til å bygge opp en offentlig forvaltning, som et nasjonalt sjøkartverk, at det er krig i området. Det er jo en forunderlig begrunnelse dersom den norske stat gjennom deleide statlige selskap samtidig tar fire mrd. kr ut av dette fattige landet. Det vises for øvrig til at andre lignende prosjekter i andre land i det sørlige Afrika har vært til stor hjelp for en positiv utvikling.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: La meg først få komme med et par presiseringer.

Det er ikke riktig at den norske stat gjennom oljeselskapene Statoil og Hydro har fire mrd. kr årlig i inntekter fra oljevirksomheten i Angola. Dette er kun en prognose om mulige inntekter om noen år, som fremkommer i et arbeid som forsøker å kartlegge norsk næringslivsvirksomhet i Angola. Foreløpig tjener ingen av selskapene penger på sin virksomhet i landet.

Hva angår saken om utarbeidelse av et nasjonalt sjøkartverk, er det riktig at angolanske myndigheter har reist spørsmålet om mulig norsk støtte til dette. Det er imidlertid viktig å vise til at Angola ikke er i gruppen "prioriterte samarbeidsland", eller det vi nå kaller hovedsamarbeidsland, og at bistanden til landet derfor er begrenset. På denne bakgrunn har NORAD ikke funnet å kunne prioritere et såpass omfattende og kostnadskrevende arbeid som sjøkartlegging.

La meg få benytte anledningen til å legge til at norske selskaper som investerer i utlandet, gjør dette ut fra kommersielle prinsipper. Det er ikke noen direkte sammenheng mellom selskapenes eventuelle fortjeneste og norske bistandsprioriteringer.

Angola er imidlertid meget interessert i å trekke på norske erfaringer når det gjelder forvaltningen av petroleumsressursene, ikke minst når det gjelder kunnskaper om hvordan man kan få til en rettferdig fordeling av nasjonale oljeinntekter til befolkningen. Det har derfor utviklet seg et institusjonelt samarbeid innenfor petroleumsforvaltning mellom de to land.

På grunn av den vanskelige situasjonen i Angola, med blant annet betydelige problemer med styresettet, har Regjeringen varslet at utviklingssamarbeidet med Angola begrenses til forbedring av styresettet, og til energisektoren. Dette vil bli nærmere berørt i min redegjørelse til Stortinget i april.

Utviklingen i Angola er nå inne i en ny fase etter UNITA-leder Savimbis død. Dette kan gi en ny giv til arbeidet med å skape fred i Angola. Foreløpig er det for tidlig å trekke konklusjoner, men utviklingen følges nøye og vil tas med i vurderingen i forbindelse med utviklingspolitisk redegjørelse.

Det er for tidlig å si om utviklingen i landet kan legge grunnlag for et mer omfattende bistandssamarbeid som også kan inkludere den type tiltak spørsmålsstilleren sikter til.