Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:218 (2001-2002)
Innlevert: 22.02.2002
Sendt: 25.02.2002
Besvart: 04.03.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Nye reglar i den norsk/britiske skatteavtalen art. 31 medfører at norske sjøfolk i teneste på skip på britisk sokkel, skal forskotsbetale skatt både til Norge og til Storbritannia. Sjølv om den enkelte har krav på frådrag i den norske skatten for skatt betalt i Storbritannia, vil dette likevel skape problemer for mange både i forhold til forskotstrekk og den endelege likninga. Dette m.a. pga. at britiske skattemyndigheiter ikkje skriv ut nødvendig dokumentasjon.
Kva vil statsråden gjere med dette?

Begrunnelse

I forhold til forskotskatt seier norske regler at ein skal unngå dobbeltbetaling av skatt ved utskriving av eit nytt skattekort med innarbeide frådrag for britisk skatt. I praksis fungerer ikkje dette fordi skipa og dei tilsette sitt opphold på britisk sokkel er korte, mange og uforutsigbare.
Likningskontora klarer derfor ikkje å følgje opp krava om nytt skattekort. Sjøfolka må då betale skatt av samme inntekt i to land, og risikerer å bli ståande utan midlar til eige underhald.
På likningsstadiet er problemstillinga den at for å få frådrag for britisk skatt ved likninga, krev Finansdepartementet dokumentasjon for endeleg skatteoppgjer i Storbritannia. Men britiske skattemyndigheiter er ikkje villig til å utstede slik dokumentasjon som norske myndigheiter krev. Sjøfolka risikerer då at krav om frådrag for britisk skatt vert avvist ved norsk likning.
Dei nye reglane i skatteavtalen gjeld frå 1. januar 2001, og vil ha full effekt for skatteoppgjeret 2001.
Det hastar derfor svært med avklaring av reglar i forhold til forskotsbetaling av skatt. Også i forhold til den endelege likninga, der dokumentasjon for frådrag er forutsatt å være klar før 1. april 2002, må ei avklaring finna stad snarast.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Skattekortet har tyding for storleiken på for forskotstrekket. Utskriving av skattekort skjer på bakgrunn av utlikna skatt for tidlegare år. For å få endra skattekort må skattytaren ta kontakt med likningskontoret. Melding gitt av Skattedirektoratet, SKD nr. 18/01, 17. desember 2001 (Forskuddsutskrivingen for år 2002), fastset følgjande:
"... dersom skattyter hevder å bli skattepliktig for lønnsinntekt i utlandet, må likningskontoret vurdere i hvilken utstrekning det norske forskuddstrekket kan reduseres. Det må ved denne vurdering bl.a. tas hensyn til om skatten i utlandet er høyere eller lavere enn i Norge."
Norske sjøfolk, må difor i samråd med sin arbeidsgjevar gjere eit overslag over inntekta som skal skattleggjast i Storbritannia i løpet av året og forskotstrekket som skal betales inn til britiske skattemyndigheter, slik at norske likningsmyndigheter kan skrive ut eit nytt skattekort med rett forskotstrekk. Dersom det nye skattekortet gir for høgt trekk, til dømes fordi det skjer endringar i arbeidsforholda i løpet av året, kan han be om å få nytt skattekort med redusert forskotstrekk eller om å bli fritatt for trekk resten av året. Dette er ikkje avhengig av dokumentasjon frå britiske skattemyndigheiter.
Skattebetalingslova opnar for at skatt som er betalt som forskotstrekk kan betales tilbake før den endelege likninga. Dette skjer ikkje ofte, men kan vere aktuelt i særlege høve dersom likningskontoret finn det overvegande sannsynleg at det er betalt inn vesentleg for mykje skatt i forhold til forventa utlikna skatt for inntektsåret. Skattytar må i tilfelle søka om dette.
Når det gjeld kredit for britisk skatt, fastset meldinga følgjande:
"Når skatteavtalen bygger på kreditmetoden skal en lønnsinntekt som kan beskattes i utlandet, også skattlegges i Norge og det skal gis fradrag i norsk skatt for den skatt som er betalt i utlandet. For at en skattyter skal få fradrag for utenlandsk skatt ved likningen, må han dokumentere at den utenlandske skatten er en slik skatt som det kan gis fradrag for, at skatten er en endelig skatt ved ordinær likning i utlandet samt at skatten er betalt."
Problemet er at trekket til Storbritannia i mange høve er høgre enn endeleg utlikna skatt der, og at skattytaren kan søkje om å få att for mykje betalt skatt. Ein kan difor ikkje leggje til grunn at innbetalt forskotstrekk i Storbritannia svarar til den endelege skatten der. Dessutan er problemet at britiske skattemyndigheiter i mange høve ikkje skriv ut nødvendig dokumentasjon om endeleg betalt skatt. Departementet vil saman med Inland Revenue i Storbritannia og Skattedirektoratet søkje å komme fram til ei god løysing i saka.

Tillegg til svar 2. mai 2002:

Oppfølging av spørsmål nr. 218, fra Gjermund Hagesæter, av 22. februar 2002 - forskotstrekk og kredittfrådrag i norsk skatt for sjøfolk i teneste på britisk sokkel

I mitt brev av 4. mars i år ga eg eit førebels svar på spørsmål nr. 218 fra Gjermund Hagesæter. Eg lova at departementet saman med lnland Revenue og Skattedirektoratet skulle søkje å komme fram til ei god løysing i saka.
Vedlagt oversender eg kopi av brev av 26. april i år som er sendt Skattedirektoratet og som etter mitt syn vil løyse de særlege problema som norske sjøfolk møter på britisk sokkel når det gjeld forskotstrekk og kredittfradrag i Noreg for skatt betalt i Storbritannia.

4 vedlegg til tilleggssvaret:

Vedlegg 1.

Skattedirektoratet
Postboks 6300 Etterstad
0603 OSLO

Deres ref:

Vår ref: 01/1513 GM/mk

Dato: 26.04.2002

Anvendelsen av de norske reglene om forskuddstrekk og kredittfradrag for personer bosatt i Norge som arbeider på britisk sokkel

Stortinget har i brev av 22. februar 2002 bedt finansministeren om å bidra til å løse problemer som oppstår for personer bosatt i Norge som arbeider på britisk sokkel. Spørsmålet gjelder anvendelsen av de norske reglene om forskuddstrekk og om kreditt for britisk skatt. Tilsvarende spørsmål er tatt opp i brev fra Norges Rederiforbund.
Finansdepartementet har diskutert saken med Inland Revenue og Skattedirektoratet. Nedenfor gis en generell uttalelse om anvendelsen av reglene om forskuddstrekk og kredittfradrag for personer bosatt i Norge som arbeider på britisk sokkel. Vi ber om at Skattedirektoratet gjør innholdet i dette brev kjent på en tilfredsstillende måte. Kopi av dette brevet er også sendt Norges Rederiforbund.

1. Ad forskuddstrekk

Forholdet rundt forskuddstrekk er besvart av finansministeren i brev av 4. mars 2002 til Stortinget. Svarbrevet, som inneholder spørsmålet og svaret, er lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside, og lyder som følger:

"Eg vil be finansministeren gje skriftleg svar på følgjande spørsmål:

Nye reglar i den norsk/britiske skatteavtalen art. 31 medfører at norske sjøfolk i teneste på skip på britisk sokkel, skal forskotsbetale skatt både til Noreg og til Storbritannia. Sjølv om den enkelte har krav på frådrag i den norske skatten for skatt betalt i Storbritannia, vil dette likevel skape problemer for mange både i forhold til forskotstrekk og den endelege likninga. Dette m.a. pga. at britiske skattemyndigheiter ikkje skriv ut nødvendig dokumentasjon.
Kva vil statsråden gjere med dette?

[finansministerens svar:]

Skattekortet har tyding for storleiken på for forskotstrekket. Utskriving av skattekort skjer på bakgrunn av utlikna skatt for tidlegare år. For å få endra skattekort må skattytaren ta kontakt med likningskontoret. Melding gitt av Skattedirektoratet, SKD nr. 18/01, 17. desember 2001 (Forskuddsutskrivingen for år 2002), fastset følgjande:

".... Dersom skattyter hevder å bli skattepliktig for lønnsinntekt i utlandet, må likningskontoret vurdere i hvilken utstrekning det norske forskuddstrekket kan reduseres. Det må ved denne vurdering bl.a. tas hensyn til om skatten i utlandet er høyere eller lavere enn i Norge."
Norske sjøfolk må difor i samråd med sin arbeidsgjevar gjere eit overslag over inntekta som skal skattleggjast i Storbritannia i løpet av året og forskotstrekket som skal betales inn til britiske skattemyndigheiter, slik at norske likningsmyndigheiter kan skrive ut eit nytt skattekort med rett forskotstrekk. Dersom det nye skattekortet gir for høgt trekk, til dømes fordi det skjer endringar i arbeidsforholda i løpet av året, kan han be om å få nytt skattekort med redusert forskotstrekk eller om å bli fritatt for trekk resten av året. Dette er ikkje avhengig av dokumentasjon frå britiske skattemyndigheiter.
Skattebetalingslova opnar for at skatt som er betalt som forskotstrekk kan betales tilbake før den endelege likninga. Dette skjer ikkje ofte, men kan vere aktuelt i særlege høve dersom likningskontoret finn det overvegande sannsynleg at det er betalt inn vesentleg for mye skatt i forhold til forventa utlikna skatt for inntektsåret. Skattytar må i tilfelle søka om dette."

Vi har fått opplyst at enkelte norske ansatte på fartøyer i spot-markedet ikke vet hvor mye de vil tjene på britisk sokkel. Også i slike tilfeller må skattyter etter beste skjønn gi et overslag over dette slik at det lokale likningskontor får best mulig grunnlag for å utskrive eller endre skattekort. Skattyter vil som nevnt foran alltid kunne be om nytt skattekort dersom forholdene endres i løpet av året.
Vi har også fått opplyst at enkelte skattytere har problemer med å gi et overslag over hvor mye de vil komme til å betale i skatt til Storbritannia i løpet av inntektsåret på en antatt inntekt på britisk sokkel, og som dermed vil kunne redusere det norske forskuddstrekket. En enkel og pålitelig metode er å benytte den britiske tabellen "Month 12 tax table" (heretter "12 måneders tabellen"). Tabellen angir hva som vil bli britisk skatt på den antatte britiske inntekten i løpet av et britisk skatteår, som går fra 6. april til 5. april året etter. Når man på forskuddsstadiet skal antyde britisk skatt, antar vi at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å gjøre justeringer for avvikende skatteår. Dette vil forenkle beregningen. Det vil si at man utfra 12 måneders tabellen leser hvor stor britisk skatt som påløper den antatte britiske inntekten i et norsk kalenderår. Er den antatte britiske inntekten for eksempel 30 000 pund i et norsk kalenderår, vil britisk skatt være 5 376,70 pund, ifølge tabellen. Denne tabellen vil bli gjort kjent for likningsmyndighetene, og vil dessuten normalt finnes hos arbeidsgivere med ansatte som arbeider på britisk sokkel. Vi vil be Inland Revenue om tillatelse til å legge tabellen (samt skjema P 60 som omtales senere i dette brevet) som vedlegg til dette brevet på Finansdepartementets hjemmeside, i katalogen "skatt/avgift", underkatalog "prinsipputtalelser og fortolkninger", som har Internett-adresse: http://132.150.5.11/fin/norsk/skatter_avgifter/prinsipputtalelser_fortolkninger/index-b-n-a.html
12 måneders tabellen for det britiske skatteåret, som begynner 6. april 2002 og som slutter 5. april 2003, vil bli utsendt av Inland Revenue i løpet av januar/februar 2003. Til bruk for endring av norsk forskuddstrekk for 2002, vil man derfor måtte bruke tabellen for det britiske skatteåret som avsluttes 5. april 2002. Tabellen har vært tilgjengelig fra februar i år. Vi har fått opplyst av Inland Revenue at det bare er gjort minimale endringer i satser mv. for det britiske skatteåret som slutter 5. april 2003, slik at de to tabellene blir svært like.

2. Kreditfradrag for britisk betalt skatt

De praktiske problemene er særlig knyttet til hva slags dokumentasjon som skal kreves fremlagt før det gis kredittfradrag i Norge for betalt britisk skatt. Reglene om kredittfradrag for betalt britisk skatt finnes i artikkel 28, punkt 2 i skatteavtalen med Storbritannia av
12. oktober 2000, samt i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 og Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 16-28-1 flg.
Før vi omtaler kravet til dokumentasjon, vil vi kort redegjøre for det engelske systemet med forskuddstrekk.
Personer bosatt i Norge som jobber på britisk sokkel, må betale trekk under PAYE-systemet (Pay As You Earn-systemet). Det er arbeidsgiver som innbetaler trekk til Inland Revene basert på antall dager den ansatte arbeider på britisk sektor. Trekket fremgår av en tabell som arbeidsgiver får tilsendt. I tabellen er standardfradraget som gis i inntekten etter britisk rett innarbeidet og fordelt på antall arbeidsdager i året. For skatteåret 2001/2002 er standardfradraget £ 4535. Man har imidlertid krav på fullt fradrag selv om man arbeider kortere enn et fullt år. I praksis vil man normalt få større trekk enn det som blir endelig utlignet skatt. Ved høye inntekter er forskjellen normalt liten. Derimot er forskjellen større ved lave inntekter dersom man jobber mindre enn et fullt år eller bare enkelte måneder i Storbritannia.
Selve "likningen" i Storbritannia og tilbakebetaling av for mye betalt forskuddstrekk i Storbritannia kan gjøres på to måter. Nedenfor beskrives disse to måtene (metode A og B), samt hvilken dokumentasjon som normalt vil være tilstrekkelig for å gi kredittfradrag i Norge for britisk skatt.

Metode A: Arbeidsgiver gjør opp skatten med endelig virkning.
Den mest vanlige metoden som ifølge Inland Revenue benyttes for å gjøre opp skatten for ansatte på britisk sokkel er at arbeidsgiver beregner og gjør opp skatten for den ansatte. Det skjer på følgende måte: I januar/februar sender Inland Revenue ut til arbeidsgiver et skjema P 60 for hver ansatt og en tabell "Month 12 Tax Table" (12 måneders tabell). 12 måneders tabellen viser hvor mye skatt som totalt skal betales i det britiske skatteåret på forskjellige inntektsnivåer (detaljert ned til hver 20 pund). I forhold til den britiske 12 måneders tabellen og P 60 skjemaet regnes lønn utbetalt fra 1. april i år 1 fram til og med 31. mars i år 2. Når arbeidsgiver utbetaler lønn i februar og mars vil arbeidsgiver utfra tabellen se om det er betalt inn for høyt trekk i forhold til det som skal betales i skatt på utbetalt bruttolønn i løpet av det britiske skatteåret (inkludert lønn for februar og mars). Arbeidsgiver vil da justere trekket for februar og mars slik at totalt trekk for skatteåret blir det samme som skyldig skatt etter 12 måneders tabellen. Etter marsavregningen fører arbeidsgiver total lønn og skattetrekk (som da er det samme beløpet som skyldig skatt etter tabellen) inn i to åpne rubrikker i skjema P 60, i henholdsvis rubrikken "Pay" og "Tax". Dette skjemaet P 60 har Inland Revenue forhåndsutfylt med skattyterens navn og personalia. Skjemaet gis ferdig utfylt til skattyter. Inland Revenue vil rutinemessig ikke gi noen øvrig dokumentasjon på at skatt er betalt i Storbritannia. Det vi si at det ikke vil bli ilignet restskatt eller gitt refusjon av forskuddstrekk. Arbeidsgiver vil dermed gjøre opp skatten med endelig virkning.
Systemet med at arbeidsgiver gjør opp skatten med endelig virkning for det britiske skatteåret 6. april 2001 til 5. april 2002 forutsetter at den ansatte har vært ansatt i hele året (i denne sammenhengen benyttes 1. april 2001 til 31. mars 2002) eller hvis kortere, at han bare har hatt én arbeidsgiver, og er ansatt der per 31. mars 2002.
Finansdepartementet er kommet til at følgende dokumentasjon normalt kan aksepteres som grunnlag for å gi kredittfradrag i Norge for betalt britisk skatt, jf. skatteloven § 16-20 første ledd og FSFIN § 16-28-8:

- kopi av forhåndsutfylt skjema P 60 fra Inland Revenue der arbeidsgiver i de åpne feltene har skrevet inn britisk bruttoinntekt ("Pay") og forskuddsskatt ("Tax") betalt i løpet av det britiske skatteåret (lønn og forskuddstrekk fra 1. april 2001 til 31. mars 2002), og
- bekreftelse fra arbeidsgiver i form av påskrift på skjema P 60 eller i eget vedlegg om at det britiske forskuddstrekket er betalt og at dette er lik endelig skatt etter 12 måneders tabellen, samt hvor stor andel av britisk inntekt i pund som knytter seg til de to kalenderår som det britiske skatteåret strekker seg over.

I tillegg må de øvrige vilkår for å få kredittfradrag være oppfylt. Blant annet må skattyter foreslå en fordeling av inntekter og utgifter mellom Norge og Storbritannia på et eget skjema (RF-1145 eller RF-1147). Videre har skattyter plikt til å informere norske likningsmyndigheter dersom den britiske likningen endres slik at den britiske skatten nedsettes. I tillegg kan det nevnes at dersom skattyter mot formodning skulle få endret sin likning i Storbritannia, og få tilbakebetalt skatt, vil norske myndigheter automatisk få oversendt opplysninger om dette fra britiske myndigheter.
Ordningen innebærer altså at skattyter den 31. mars vet hvor mye britisk skatt som det vil kunne gis kredittfradag for i Norge etter norske kredittregler. Forholdet til avvikende skatteår omtales til slutt i dette brevet.

Metode B: Den ansatte selv ber om likning hos IR.
Dersom arbeidsgiver ikke gjør opp skatten med endelig virkning etter metode A, kan den ansatte selv be om likning hos Inland Revenue. Dette kan være aktuelt i følgende situasjoner:

1) den ansatte ønsker ikke at arbeidsgiver gjør opp skatten som omtalt under metode A,
2) vilkårene for at arbeidsgiver kan bruke 12 måneders tabellen ikke er oppfylt,
3) den ansatte ikke har britisk inntekt i februar/mars, eller
4) det ikke er nok trekk i februar/mars til å motregne mot for mye betalt trekk tidligere i skatteåret.

Den ansatte vil også i disse tilfellene motta et utfylt P 60 skjema fra arbeidsgiveren og den ansatte må selv sende det utfylte skjemaet P 60 til Inland Revenue og be om at likningen gjøres opp. Skattyter får da en skatteavregning (Tax Computation) fra Inland Revenue som viser brutto inntekt og endelig utlignet skatt, og han vil få utbetalt et eventuelt tilgodebeløp. Slik dokumentasjon vil normalt være tilstrekkelig for å gi kreditt etter gjeldende norske regler.
Dersom skattyter henvender seg til britiske skattemyndigheter kort tid etter 5. april, vil han normalt få skatteavregning Tax Computation før september samme år.
Spørsmålet er om man etter metode B bør kunne akseptere annen dokumentasjon enn skatteavregning Tax Computation fra Inland Revenue som dokumentasjon på at britisk skatt er betalt. Finansdepartementet er kommet til at man også i disse tilfellene normalt kan basere seg på tilsvarende dokumentasjon som omtalt under metode A. Forskjellen er at beløpet som er ført inn i rubrikken forskuddstrekk ("tax") i skjema P 60 normalt ikke tilsvarer endelig britiske skatt som skal betales etter 12 måneders tabellen (som normalt er et lavere beløp enn forskuddstrekket). Det vil si at skattyter må fremlegge følgende dokumentasjon, jf. skatteloven § 16-20 første ledd og FSFIN § 16-28-8:

- kopi av forhåndsutfylt skjema P 60 fra Inland Revenue der arbeidsgiver i de åpne feltene har skrevet inn britisk bruttoinntekt ("Pay") og forskuddsskatt ("Tax") betalt i løpet av det britiske skatteåret (lønn og forskuddstrekk fra 1. april 2001 til 31. mars 2002). Har den ansatte hatt flere arbeidsgivere, må det leveres skjema P 60 for hver arbeidsgiver.
- bekreftelse fra arbeidsgiver i form av påskrift på skjema P 60 eller i eget vedlegg om at det britiske forskuddstrekket er betalt, samt hvor stor andel av britisk inntekt i pund som knytter seg til de to kalenderår som det britiske skatteåret strekker seg over, og
- den ansatte eller arbeidsgiver må oppgi skatten som ifølge 12 måneders tabellen skal betales i britisk skatt på den samlede britiske inntekten. Er det flere arbeidsgivere, må inntektene legges sammen, og skatten i tabellen beregnes på det samlede beløp.

Det er viktig å understreke at kredittfradraget ikke kan overstige det beløp som tilsvarer den endelige skatten etter 12 måneders tabellen på samlet britisk inntekt, herunder inntekt fra flere arbeidsgivere.
Som nevnt ovenfor under metode A, så må de øvrige vilkår for å få kredittfradrag være oppfylt. Skattyter må foreslå en fordeling av inntekter og utgifter mellom Norge og Storbritannia på et eget skjema (RF-1145 eller RF-1147). Videre har skattyter plikt til å informere norske likningsmyndigheter dersom den britiske likningen medfører at den britiske skatten nedsettes. Dersom skattyter mot formodning skulle få endret sin likning i Storbritannia, og få tilbakebetalt skatt, vil norske myndigheter automatisk få oversendt opplysninger om dette fra britiske myndigheter.

Skatt betalt i tiden januar - mars 2001

På bakgrunn av de opplysninger vi har mottatt fra Inland Revenue legger Finansdepartementet til grunn at svært mange norske arbeidstakere på britisk sokkel har mottatt en skatteavregning Tax Computation for det britiske inntektsåret 6. april 2000 til 5. april 2001. Denne skatteavregning må normalt fremlegges som dokumentasjon på betalt skatt i perioden januar-mars 2001. Metode for fordeling av skatten til 2001 omtales nedenfor.

Avvikende skatteår

Det oppstår enkelte problemer fordi Storbritannia har avvikende skatteår som går fra 6. april (år 1) til 5. april året etter (år 2). I forhold til den britiske 12 måneders tabellen og P 60 skjemaet regnes som sagt lønn utbetalt fra 1. april (år 1) fram til og med 31. mars i år 2. For norske formål må den britiske skatten fordeles mellom de to kalenderår. Fordelingen av den britiske skatten skal skje etter forholdet mellom bruttoinntekten i april-desember i år 1 og bruttoinntekten i januar-mars i år 2. Med bruttoinntekt menes her britisk bruttoinntekt i pund. Er den totale britiske inntekten 40 000 pund, hvorav 30 000 er opptjent i april-desember år 2001 og 10 000 opptjent i januar-mars 2002, så skal den britiske skatten fordeles med ¾ på 2001 og ¼ på 2002. Arbeidsgiver skal ha oversikt over hvor stor del av den britiske inntekten som knytter seg til de to kalenderår. Vi har når det gjelder dokumentasjon som omtalt ovenfor forutsatt at bruttoinntekten fordeles på de to kalenderår som det britiske skatteåret dekker.

Med hilsen

Odd Hengsle e.f.
ekspedisjonssjef

Gjert Melsom
Seniorrådgiver

Vedlegg 2.

http://odin.dep.no/archive/finvedlegg/01/06/Vedle066.pdf
(P60 Certificate of UK sector pay and tax)

Vedlegg 3.

http://odin.dep.no/archive/finvedlegg/01/06/Vedle067.pdf
(12-månederstabellen for 2001/2002)

Vedlegg 4.

http://odin.dep.no/archive/finvedlegg/01/06/Vedle068.pdf
(12-månederstabellen for 2000/2001)