Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:222 (2001-2002)
Innlevert: 22.02.2002
Sendt: 25.02.2002
Besvart: 01.03.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Mange næringslivsaktører i distriktene opplever at mange av basistjenestene i samfunnet forsvinner eller ikke tilfredsstiller de krav som normalt stilles i de sentrale strøk. F.eks. er Telenor sitt ADSL-tilbud ikke tilgjengelig i mange lokalsamfunn, m.a. i Bolga. Flere næringsdrivende er avhengig av å ha en ADSL-løsning.
Hvordan ser statsråden på dette problemet, og hva vil bli gjort for å gi de næringsaktørene som er avhengig av ADSL en slik løsning?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Det er laget en plan for bredbåndsutbyggingen, som også inkluderer for eksempel ADSL, som det spesielt er vist til i spørsmålet. Denne bredbåndsplanen følger Regjeringen opp. Planen var basert på at markedet i hovedsak skulle sørge for utbyggingen, i tillegg til at myndighetene skulle stimulere konkurransen og offentlig etterspørsel etter bredbåndstjenester og tilknytninger. I tillegg skulle det vurderes hvordan man kunne sikre utbygging i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Per i dag er det ikke bevilget særskilte midler for bredbåndsutbygging i områder der utbyggerne ikke finner det lønnsomt å bygge. Det finnes imidlertid enkelte tilskuddsordninger, f.eks. HØYKOM, som bidrar til at kommuner i samarbeid med næringslivet kan få frem bredbånd også i mindre sentrale strøk.

Ulike undersøkelser og rapporter som ble utarbeidet i fjor, bl.a. Samferdselsdepartementets rapport Fremføringsveier for telenett, viste at bredbåndsutbyggingen var kommet lengst i sentrale strøk. Jeg iverksatte derfor i fjor høst en utredning for å komme frem til mulige tiltak eller støtteordninger for å forsere bredbåndsutbyggingen i hele landet. Denne utredningen er nå inne i sluttfasen.

Samtidig tror jeg det er mye som kan gjøres i de enkelte kommuner og regioner uten direkte støtte eller bevilgninger. Vi har sett mange eksempler på områder i mindre sentrale deler av landet som har lykkes i få et godt bredbåndstilbud til kommunen, næringslivet og innbyggerne. Jeg mener at kommunene har en meget viktig rolle i bredbåndsutbyggingen, og det er viktig at de er seg bevisst den aktive rollen de kan spille. Samferdselsdepartementet arbeider derfor for tiden med veiledningsmateriale rettet mot kommunene. Dette vil særlig dreie seg om kommunenes rolle i tilretteleggingen av fremføringsveier for bredbånd; for eksempel grøfter, tunneler og kanaler. En bedre koordinering og nytenkning i forhold til planlegging på dette området kan bidra til å forsere bredbåndsutbyggingen i alle deler av landet.

Veiledningen vil i tillegg fokusere på kommunenes rolle som etterspørrer ved å benytte eksempler fra foregangskommunene og -regioner, som tidlig har sett hvilken nytte de kan ha av bredbånd, og tatt i bruk relativt enkle virkemidler, som samordning på tvers av kommunegrenser og definering av felles behov og løsninger. Dette kan gi seg utslag i samarbeid over kommunegrenser eller i allianse med næringslivet i kommunen, regionen eller fylkeskommunen. På denne måten kan for eksempel flere kommuner sammen danne en større etterspørselsenhet, og få et bredbåndstilbud til gode priser.

Når det gjelder ADSL, vil jeg på generelt grunnlag si at ett av telemyndighetens mest prioriterte områder har vært å stimulere til økt konkurranse i aksessnettet, gjennom å pålegge Telenor å tilby hele eller deler av kapasiteten i aksesslinjen til konkurrenter som derved overtar abonnementsforholdet til kundene for sine tjenester. Dette vil kunne føre til flere tilbydere av ulike DSL-teknologier til stadig lavere priser flere steder i landet enn vi ser i dag.

For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at Telenor i henhold til sin konsesjon er forpliktet til å levere leide linjer opp til 2 Mbit/s til bedrifter over hele landet.