Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:226 (2001-2002)
Innlevert: 26.02.2002
Sendt: 27.02.2002
Besvart: 06.03.2002 av landbruksminister Lars Sponheim

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Et forslag til EU-direktiv kan gjøre det urimelig vanskelig å gjennomføre jakt mange steder i Norge.
Hva er Regjeringens holdning til dette direktivet, hvordan vil Regjeringen søke å påvirke utformingen av det endelige direktivet slik at norske interesser ivaretas, og på hvilken måte vil man søke støtte hos andre nordiske land for våre synspunkter?

Begrunnelse

Et forslag til direktiv fra EU om behandling av vilt kan innebære at felt vilt umiddelbart skal legges i kjøleanlegg og at dyrekroppen deretter skal behandles i godkjent slakteri. En spesialutdannet person skal avgjøre om viltet kan brukes som menneskeføde.
Slike bestemmelser om behandling av vilt er svært byråkratiske og lite tilpasset jaktforholdene i Norge og Norden for øvrig. En slik kontroll forutsetter at jakt foregår i områder nær vei eller i innmark. Forslaget legger også opp til en urimelig byråkratisk behandling i forhold til jaktvirksomhet og kontroll av vilt.
For Norge vil et slikt direktiv kunne få store negative konsekvenser. Det felles årlig vilt i Norge med en førstehåndsverdi på opptil én mrd. kr. Jaktforholdene og de terreng det jaktes i er imidlertid helt forskjellig fra land i Mellom-Europa. Dersom direktivet skulle bli gjennomført slik det nå foreligger vil det bety at en stor andel av jaktvirksomheten i Norge kan bli verdiløs fordi man ikke får godkjent viltet for salg.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Det regelverk det vises til i spørsmålet knytter seg til et forslag til en ny EU-forordning på hygieneområdet for animalske næringsmidler. I dag finnes en mengde forskrifter som regulerer produksjon og håndtering av animalske næringsmidler, og de nye hygienebestemmelsene er ledd i en forenklingsprosess hva gjelder regelverket på dette området. Regelverket som nå er under utarbeidelse bygger på en sammenslåing av totalt 17 direktiver, og skal være gjeldende for produksjon, håndtering og frambud av animalske produkter gjennom alle ledd i produksjonskjeden (fra jord til bord). Det nye regelverket må i sin helhet sees på som en forbedring av et komplekst eksisterende regelverk på området.

Tidspunkt for implementering av det nye regelverket forventes i løpet av 2003/2004. Det nye regelverket legger til grunn en vurdering av risiko som et vesentlig kontrollprinsipp, og synliggjør den enkelte aktørs ansvar hva gjelder produksjon av trygge matvarer. Dette er i tråd med anerkjente internasjonale prinsipper og holdninger. Norske myndigheter imøteser og har store forventninger til det nye regelverket, og er av den oppfatning at det i sin helhet forbedrer og styrker eksisterende regelverk.

I den delen av regelverket som omhandler "kjøtt av viltlevende vilt" er det i EU-kommisjonens forslag til nye hygienebestemmelser, foreslått enkelte endringer fra Rådet og Europaparlamentet. Det skal understrekes at denne saken fortsatt er i prosess mellom Rådet og Parlamentet. Dette innebærer at bestemmelsene er under utvikling, og det kan følgelig ikke utelukkes at flere endringer kan fremkomme før hygienebestemmelsene blir vedtatt.

I endringsforslaget fra kommisjonen som omhandler vilt, introduseres et nytt begrep: "første besiktigelse".

En første besiktigelse av viltet skal foretas umiddelbart etter felling, og den skal utføres av person med særskilt kompetanse, kalt "ekspert". Målsettingen med besiktigelsen er å avdekke unormale forhold ved viltet, og gjennom besiktigelse av slaktet vurdere om kjøttet anses helsemessig trygt å framby. Eksperten som foretar den første besiktigelsen, skal ha tilstrekkelig kjennskap til sykdomsforandringer hos vilt samt hygiene (herunder kunnskap om anatomi, adferd hos vilt, slaktetekniske forhold samt gjeldende regelverk). Særskilt opplæring/kursing vil bli tilbudt jegere som ønsker å opparbeide seg en slik ekspertstatus. Omfang og praktisk gjennomføring av en slik ekspertopplæring er imidlertid ikke definert. Struktur for opplæring av norske jegere er allerede på plass gjennom kravet om jegerprøve, og en videreutvikling av denne opplæringen kan derfor være aktuelt. I en overgangsfase vil det måtte vurderes å gjennomføre påbygningskurs/tilleggskurs hvor den enkelte jegers erfaring og generelle kompetanse tas i betraktning. Det er grunn til å tro at en erfaren norsk storviltjeger allerede langt på vei vil inneha en slik kompetanse.

Målsettingen med gjennomføring av en såkalt første besiktigelse er som nevnt, gjennom besiktigelse av slaktet å vurdere om kjøttet anses helsemessig trygt å framby. Dersom det ikke avdekkes unormale funn på slakteskrotten, og det ikke er observert avvikende adferd hos dyret før felling, går forslaget til nye hygienebestemmelser slik det nå foreligger ut på at slaktet avhengig av frambudsomfang og form håndteres som følger:

Viltkjøtt for eksport

For viltkjøtt til eksport er det i forslaget stilt krav om utstedelse av en attest som dokumenterer dato og tidspunkt for felling. En slik attest kan kun utstedes av medlem av jaktlag med særskilt kompetanse (såkalt ekspertstatus). Kjøttet skal deretter sammen med organmateriale transporteres til et godkjent viltbehandlingsanlegg (1), alternativt til en viltoppsamlingssentral (2). Det stilles visse tekniske krav til slike enheter, og kjøttet vil her bli underlagt veterinærkontroll.

Bortsett fra kravet om første besiktigelse av vilt foretatt av ekspertpersonell, er kravene som er foreslått gjeldende i nye hygienebestemmelser tilnærmet tilsvarende nåværende krav for håndtering og kontroll av viltkjøtt for eksport.

Viltkjøtt for innenlands omsetning

Kjøtt som skal benyttes av jeger i egen privat husholdning, er ikke underlagt ytterligere krav til håndtering og kontroll, annet enn ekspertens første besiktigelse. Dersom slaktet også skal kunne omsettes på detaljistnivå (herunder restaurant og butikk) uten ytterligere bearbeiding, åpnes det i forslaget til nye hygienebestemmelser for utarbeidelse av egne nasjonale bestemmelser. Ved utvikling av regelverk for nasjonal detaljistomsetning vil nasjonale viltkjøttforskrifter antagelig legges til grunn. Det er ikke klarlagt hvilke prosedyrer som skal gjelde for fastsettelse av slike forskrifter. Det vil imidlertid ved utarbeidelse av nytt regelverk måtte tas stilling til om kravene skal endres som følge av hygienebestemmelsenes krav om særskilt kompetanse hos jegere med ekspertstatus.

Dersom viltkjøtt for nasjonalt frambud skal bearbeides før videre distribusjon (stykning, kverning, produksjon av kjøttprodukt), vil denne type aktivitet måtte finne sted i anlegg som er godkjent for slik aktivitet.

På bakgrunn av ovennevnte redegjørelse av innholdet i EUs forslag til nye hygienebestemmelser gjeldende for både eksport og nasjonal omsetning av viltkjøtt, kan vi ikke se at hygienebestemmelsene slik de foreligger per i dag, vil få negative konsekvenser for norsk jakttradisjon hva gjelder krav til felling, håndtering og frambud av viltkjøtt. Slik vi ser det forvalter norske jegere en betydelig natur- og matressurs, og sluttproduktet ender på norske forbrukeres middagsbord. Jeg ser det derfor som rimelig og i tråd med en videre kvalitetsutvikling at det stilles større krav til særskilt kompetanse hos jegeren, da denne på samme måte som andre næringsmiddelaktører, må stilles ansvarlig for kvaliteten på det produktet han/hun leverer. En forutsetning for å kunne foreta en vurdering av kvaliteten på et produkt, er kompetanse, og et generelt kompetansekrav oppleves følgelig som både nødvendig og positivt.

Videre arbeid med forordningen

Krav knyttet til felling, håndtering og frambud av viltkjøtt som nevnt er gjenstand for debatt i EU, noe som gjenspeiler de ulike medlemslands tradisjon hva gjelder jakt av vilt. Hygienebestemmelsene på det animalske området er for tiden under pågående revisjon og utvikling i Europaparlamentet og Rådet. I tilknytning til denne prosessen holder vi løpende kontakt med våre nordiske naboland, som har tilsvarende interesser og tradisjoner som oss hva gjelder stor- og småviltjakt. Vi følger ellers aktivt regelverksutformingsprosessen i EU, og følger opp med innspill overfor våre naboland. I dette tilfellet følges saken også opp direkte gjennom kontakter i Europaparlamentet.



1) Viltbehandlingsanlegg - virksomhet godkjent for flåing og videre håndtering av kjøtt fra nedlagt vilt.

2) Viltoppsamlingssentral - enhet registrert og tillatt benyttet til mellomlagring av viltlevende vilt før videre transport til viltbehandlingsanlegg.