Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helseministeren

Dokument nr. 15:228 (2001-2002)
Innlevert: 27.02.2002
Sendt: 28.02.2002
Besvart: 11.03.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Kan de regionale helseforetakene inngå avtaler med offentlig godkjente private sykehus, slik at det frie sykehusvalget for pasientene i regionen også omfatter disse, uten at pasienten trenger å bli henvist fra sykehus som eies av regionen?

Begrunnelse

Jeg har fått opplyst at regionale helseforetak som har henvendt seg til departementet med spørsmål om de kan la det frie sykehusvalget omfatte offentlig godkjente private sykehus, har fått opplyst at pasientene må henvises fra offentlige sykehus. I den forbindelse er det vist til brev av 8. januar 2002 "ISF-refusjon til privatpraktiserende avtalespesialister". I Sem-erklæringen sier regjeringspartiene: "la det frie sykehusvalget omfatte alle godkjente sykehus, også private".

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Stortinget har vedtatt at de regionale helseforetakene fra 2002 også skal få ISF-refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus fra 2002. Etter at ISF ble innført i 1997 har tre nye institusjoner fått godkjenning som offentlig sykehus. Dette gjelder Spesialistklinikken i Buskerud, Medi3 i Møre og Romsdal og Ringvollklinikken i Østfold. Fra 2002 vil de regionale helseforetakene også få ISF-refusjon for kjøp av behandling hos disse sykehusene i likhet med for eksempel Røde Kors klinikk og Volvat Medisinske Senter. Oppgjøret for behandlingen foregår mellom de regionale helseforetakene og den enkelte private aktør både i de tilfellene der behandlingen skjer hos privatpraktiserende avtalespesialister og på private sykehus. Den statlige ISF-refusjonen blir i sin helhet utbetalt til det regionale helseforetaket. Den enkelte private aktør må på forhånd inngå en avtale med det regionale helseforetaket eller et helseforetak om pris. I de fleste tilfeller vil de private aktørene få betalt mer for behandlingen de utfører enn det som dekkes gjennom ISF-refusjonen fra staten til det regionale helseforetaket.
Henvisning via det regionale helseforetaket eller et helseforetak vil støtte opp om det helhetlige ansvaret det regionale helseforetaket har og plasserer ansvaret for å koordinere tilgjengelige økonomiske ressurser på prioriterte pasientgrupper samme sted. Jeg mener dette vil bidra til å øke pasientbehandlingen på områder hvor det i dag er uakseptabel lang ventetid. Det er viktig å understreke at denne henvisningsplikten ikke innebærer at pasienten faktisk må ha vært innom et offentlig sykehus først. For eksempel kan pasienten først ha blitt utredet hos en privat spesialist for så å få time på et privat sykehus etter at henvisning til behandling er formidlet fra den private avtalespesialisten via et helseforetak. Jeg legger til grunn at aktørene legger opp til praktiske løsninger som sikrer at i de tilfellene private aktører har kortere ventetider enn offentlige sykehus skal dette komme pasienten til gode.
Etter utvidelsen av ISF-ordningen ligger det nå bedre til rette for å bruke private aktører der disse kan bidra til å oppfylle de helsepolitiske mål. Formålet med denne utvidelsen av ISF-ordningen er å utnytte den samlede kapasiteten bedre og gi de regionale helseforetakene en større valgmulighet i forhold til hvor behandlingen skjer. Dette vil etter min vurdering bidra til økt behandling på områder der det i dag er uakseptabel lang ventetid.
Det er opp til det enkelte regionale helseforetak å utforme innholdet i sine samarbeidsavtaler med private aktører. Forutsatt at det regionale helseforetaket finner at hensynet til prioritering av pasienter og kostnadskontroll er ivaretatt, står det regionale helseforetaket fritt til å inngå samarbeidsavtaler som gir mulighet for direkte henvisning fra primærhelsetjenesten til et privat sykehus eller privatpraktiserende avtalespresialist for utredning eller behandling.