Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:231 (2001-2002)
Innlevert: 28.02.2002
Sendt: 01.03.2002
Besvart: 13.03.2002 av finansminister Per-Kristian Foss

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Hvor mange bedrifter i Norge vil oppleve skattelette ved å fjerne utbyttebeskatningen om man tar utgangspunkt i skatteåret 2001, hvor mye av dette er relatert til bedrifter i Hedmark, og er det videre mulig å si noe om den geografiske fordelingen av fordelen ved å fjerne utbyttebeskatningen?

Begrunnelse

I valgkampen og i Sem-erklæringen fremgår det at lettelse i utbyttebeskatningen skal kunne kompensere for bortfall bl.a. av støtte gjennom jordbruksavtalen og SND. Det er grunn til å se på den geografiske fordelingen av en slik skattelette. For mange fremstår dette som en bevegelse av økonomiske ressurser fra det offentlige til det private og fra distrikt til by. Reduksjonen av støtten via SND kan dessuten for de virksomheter som ikke har startet ikke kompenseres ved en slik skattelette. De har jo ikke resultat og utbytte å vise til. Det er grunn til å frykte utviklingen for næring og landbruk, spesielt i innlandet (Hedmark og Oppland) når ordninger via SND bygges ned.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Den ekstra utbytteskatten som ble vedtatt innført av Stortinget fra og med 5. september 2000, og som ble opphevet fra og med 2002 etter forslag fra Regjeringen, gjaldt kun forskuddspliktige skattytere som mottok samlet utbytte utover 10 000 kr. På svært usikkert grunnlag anslo Finansdepartementet at avviklingen av den ekstra utbytteskatten ville innebære en samlet skattelette på om lag 1,5 mrd. kr påløpt i 2002, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 for 2001-2002. Avviklingen av utbytteskatten innebærer ikke noen direkte skattelette for bedrifter i Norge, ettersom ekstraskatten på utbytte ikke gjaldt utbytte utbetalt til etterskuddspliktige skattytere.
En ekstraskatt på utbytte innebærer imidlertid at kapitalinntekter opptjent i bedriftene beskattes hardere enn andre kapitalinntekter. Dette fører til at aksjekapital blir en dyrere finansieringskilde for virksomheten enn gjeldsfinansiering. I den grad virksomhetene er avhengige av ny norskeiet aksjekapital for å finansiere investeringer, kan skatt på utbytte bidra til at lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført. Avviklingen av den ekstra utbytteskatten kan derfor ha bidratt til økt tilgang på kapital, særlig til mindre og nyetablerte bedrifter. Det skyldes at disse bedriftene ofte er avhengig av ny aksjekapital for å finansiere investeringer, som følge av restriksjoner på lånemarkedet og manglende tilgang til internasjonale kapitalmarkeder.
I hvor stor grad avviklingen av utbytteskatten har kommet norske bedrifter, herunder bedrifter i Hedmark, til gode gjennom økt tilgang på kapital fra norske kapitaleiere eller skattelette til eierne er vanskelig å tallfeste. For det første kjenner ikke departementet til om disse bedriftene er gjenstand for restriksjoner på kapitalmarkedene slik at utbytteskatten kan ha hatt en negativ effekt på investeringene. For det andre vet vi ikke i hvilken grad bedriftene har unngått utbytteskatten ved å utsette ev. utbytteutbetalinger i 2001 i påvente av at den midlertidige utbytteskatten skulle avvikles. Dette siste skyldes bl.a. at tall for 2001 ikke er tilgjengelige ennå. Finansdepartementet har derfor heller ikke oversikt over hvordan skatteletten ved avviklingen av ekstraskatten på utbytte for personlige skattytere vil fordele seg geografisk.
I Selvangivelsesstatistikken er det en oversikt over utbetalt aksjeutbytte til personer i 2000 fordelt på fylke. Disse tallene vil imidlertid være lite opplysende for å vurdere den geografiske fordelingen av utbytteskatten i 2001. Det skyldes at innføringen av ekstraskatten på utbytte trolig medførte reduserte utbetalinger av utbytte i 2001 og at vi ikke kjenner til om reduksjonen i utbyttebetalingene var større i noen fylker enn i andre.