Begrunnelse

Som det framgår av St.meld. nr. 14 for 2000-2001 forvalter Opplysningsvesenets fond 209 landbrukseiendommer, hvorav 81 er sjølstendige forpaktningsbruk, mens 128 bruk leies bort som tilleggsjord til andre. Som forvaltere foretar Opplysningsvesenets fond en vurdering av forpaktingsbrukene med sikte på salg. Salg av jordleiebruk vurderes i det enkelte tilfelle der disse ikke lenger tjener som prestebosted og det ellers ligger til rette for salg. I henhold til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 222 for 1984-85 har forpaktere forkjøpsrett på eller like økonomiske vilkår ved salg av prestegårdsgrunn. I en aktuell sak i Gran kommune, er Opplysningsvesenets fond i gang med å avhende Brandbu prestegård. Saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål både i forhold til salgsprosessen og valg av kjøper. Opplysningsvesenets fond har, etter en meget lukket salgsprosess, solgt gården til en privatperson som skal drive hesteoppdrett. Gran kommune er tilbudt å kjøpe 25 dekar landbruksareal for makeskifte. I henhold til retningslinjer gitt av Stortinget skal fondet selge til markedspris, eller den pris som konsesjonsmyndighetene godkjenner ved konsesjonspliktig salg. I den aktuelle saken har naboer som leier prestegårdsjorda lagt inn bud på gården. Deres bud ligger over den salgssummen som er framkommet gjennom media. Fylkesmannens landbruksavdeling i Oppland har bekreftet at naboenes forslag til deling og arrondering vil være i samsvar med de målsettinger og betingelser som landbruksmyndighetene vil stille. Ut fra kravet til forretningsmessig forvaltning er det overraskende at Opplysningsvesenets fond her velger å selge til en lavere pris enn det andre interessenter la inn bud på. Hensynet til å selge gården som en enhet kan heller ikke ha vært et argument for hvilket bud fondet har akseptert. Saken reiser et prinsipielt viktig spørsmål om Opplysningsvesenets fond sitt ansvar, som forvalter på vegne av staten, for å bevirke til å oppfylle myndighetenes målsettinger for landbrukspolitikken.