Skriftlig spørsmål fra Heidi Grande Røys (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:237 (2001-2002)
Innlevert: 05.03.2002
Sendt: 06.03.2002
Besvart: 13.03.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Heidi Grande Røys (SV)

Spørsmål

Heidi Grande Røys (SV): Ein stadig aukande del av kvinner som søkjer til krisesentra er utanlandske kvinner gifte med norske menn. NRK Sogn og Fjordane opplyser i "Vestlandsrevyen" 4. mars 2002 at svensk UDI er gitt høve til innsyn i strafferegisteret, og dermed har høve til å åtvare kvinnene mot å inngå ekteskap med vedkommande mann.
Vil justisministeren vurdere å gi norsk UDI same rett?

Begrunnelse

Ein stadig aukande del av kvinnene som søkjer krisesentra er utanlandske kvinner gifte med norske menn. Krisesentra opplyser òg at fleire av desse kjem frå same mann, det vil sei at same mann hentar seg stadig nye ektefeller frå utlandet. Eit krisesenter i Nord-Noreg kan opplyse at dei kjenner til eit tilfelle der same mann har henta seg kone nummer 7.
I nokre tilfelle veit UDI at vedkommande mann har utøvd vald mot tidlegare ektefelle, men ein har i dag ikkje høve til å åtvare kvinna mot ekteskap. "Vestlandsrevyen" opplyser i ein reportasje 4. mars 2002 at svensk UDI no er gitt høve til innsyn i strafferegisteret, og òg høve til å opplyse kvinnene om aktuelle forhold. Slik vil kvinna kunne vurdere ekteskapstilbodet i lys av informasjon om tidlegare mishandlingar og valdsepisoder som vedkommande mann er ansvarleg for.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det er en prioritert oppgave for politiet å forebygge voldskriminalitet. Alle tiltak som foreslås for å bidra til å redusere vold bør derfor vurderes. Dette gjelder ikke minst den vold som finner sted i hjemmet.

Vi er kjent med at andelen kvinner som oppsøker krisesentre i økende grad er av utenlandsk opprinnelse. Dette gjelder kvinner som er utsatt for vold av familiemedlemmer av både utenlandsk og norsk opprinnelse.

Det er viktig at det ikke iverksettes tiltak som bryter med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er også vesentlig at tiltakene ikke kun gir en falsk trygghet, og således får ingen eller kun en begrenset virkning i forhold til det som er hensikten - nemlig forhindre voldskriminalitet .

I utgangspunktet har politiet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om en persons straffbare forhold, jf. straffeprosessloven § 61 a. Det vil derfor bare være adgang til å varsle dersom et av unntakene fra taushetsplikten kommer til anvendelse. Taushetsplikten skal likevel ikke være til hinder for at opplysningene brukes "for å forebygge lovovertredelser". Dette følger blant annet av politiloven.

Det er lagt til grunn at tre vilkår må være oppfylt før politiet kan varsle andre om private forhold. For det første må det foreligge objektive holdepunkter som gir rimelig grunn til å frykte at en lovovertredelse kan eller vil bli begått. For det andre må varselet være egnet til å oppnå hensikten; nemlig å forebygge kriminalitet. For det tredje vil det ikke kunne varsles dersom dette vil være et uforholdsmessig inngrep overfor den varselet gjelder.

Etter foranstående vil politiet allerede i dag kunne utlevere opplysninger om en persons tidligere straffereaksjoner etter en konkret vurdering. Dette forutsetter imidlertid at politiet har kunnskap om saken, eventuelt at politiet får en forespørsel fra utlendingsmyndigheten om aktuell person.

Jeg er kjent med at UDI nylig har gått ut i media med forslag om en slik ordning som representanten Røys refererer til.

Justisdepartementet ønsker nå i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet å undersøke nærmere hvordan den svenske ordningen er lovfestet og hvordan den fungerer rent praktisk. Det er av interesse å vite hvor mange slike saker det dreier seg om og hvilke resultater det har gitt. Etter dette vil det være aktuelt å komme tilbake til saken.