Skriftlig spørsmål fra Christopher Stensaker (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:238 (2001-2002)
Innlevert: 06.03.2002
Sendt: 06.03.2002
Besvart: 14.03.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Christopher Stensaker (FrP)

Spørsmål

Christopher Stensaker (FrP): 11. desember 2001 sendte kanalen Metropol programmet "Globalt": Om Nord-Koreas barn, der to journalister reiste rundt med skjult kamera, der det var ulovlig å filme. Det gikk fram av sendingen at matforsyninger gitt av bl.a. USA og Røde Kors havnet i militærleire og ble solgt på svartebørs. Det dyrkes opium der inntekten går til å ruste opp militæret. Det ble også fortalt om umenneskelige handlinger i overfylte fengsler. Dette dreier seg om et lukket land der barn lider.
Hva vil utenriksministeren foreta seg?

Vedlegg til spørsmål:

Opprinnelig melding
Fra: nina hordvik [mailto:ninahordvik@yahoo.no]
Sendt: 12. desember 2001 01:02
Til: christopher.stensaker@stortinget.no
Emne: Nord-Koreas barn

Heisann...

Jeg håper at du vil ta deg tid til å lese dette!
Jeg synes dette er et viktig tema som snart burde tas opp, og som alt for lenge er blitt oversett.
På forhånd takk.

Nord-Koreas barn
11.12.2001

11. desember 2001 så jeg et program på kanalen Metropol: "Globalt": Nord-Koreas barn, hvor to journalister reiste rundt i Nord-Korea med skjult kamera. Det var ulovlig å filme, verden skulle ikke få vite hvordan omstendighetene er. Det var også forbudt å prate med barna som gikk gatelangs og samlet forurenset vann i kopper, som de skulle drikke av. Barna var tydelig preget av sult og underernæring. De var kortvokst og håret var begynt å lysne.

Humanitær hjelp
Nord-Korea har mottatt enorme mengder forsyninger med blant annet mais fra USA og Røde Kors. Denne maten fikk vi se bli servert i militære leirer, ellers var det de som var lojale mot partiet som fikk. Resten ble solgt på svartebørsen til de få nordkoreanerne som hadde penger til å kjøpe seg mat. Vi fikk se barn gå der i fra med tomme poser.

Herberger
En tid var det så mange foreldreløse og sultende barn som gikk gatelangs, at myndighetene måtte gjøre noe. Det kom da herberger til barna. Dette er langt i fra noe barnehjem, det er et sted hvor barn etterlates for å dø. Det er et sted hvor de nektes tilgang til mat og medisiner, og en etter en sulter i hjel, mens andre dør av sykdom. En historie forteller om et barn som ble sett da det falt ut fra tredje etasje i herberget.

Jordbruk
I Nord-Korea er det nok jord til at landet kan forsyne seg selv. En tidligere bonde fortalte sin historie. Han fikk beskjed av myndighetene, at den beste jorda hans skulle brukes til å dyrke planter som produserte opium. Noe han mente gjaldt ca. 75-80 pst. av Nord-Koreas tidligere jordbruk. Og som han sa, så gjør man som man får beskjed om fra myndighetene. Pengene en tjente på dette gikk til myndighetene, og for å ruste opp det militære.
Forståelig nok forsøker flere nordkoreanere hver dag å flykte over elven som skiller Nord-Korea og Kina. Dette er et strengt bevoktet område, og grensevaktene er beordret til å skyte for å drepe.

Fengslene
De fortalte om familiefengsler hvor menn, kvinner og barn satt sammen. Fengslene kunne være så store at de rommet 50 000 fanger. Ikke alle visste engang hvorfor de var der. Grunnen til at hele familier var fengslet, mente en var at dette var mer effektivt. For å hindre demonstrasjoner og lignende, ble ikke bare mannen tatt til fange, men også hans kone og barn. Og ja, ... dette var effektivt, hvem tør vel demonstrere da? For å si det slik: Det har ikke vært én eneste demonstrasjon i Nord-Korea på over 50 år!

En tidligere fengselsvokter forteller sin historie
Fangene ble behandlet som dyr. Behandlet man dem som mennesker, ble dem straffet. Dersom fanger forsøkte å rømme, var vokterne beordret til å skyte for å drepe. Dersom de drepte en rømling ventet det belønning. Dette førte til at fangevokterne beordret fangene til å klatre på gjerdene så vokterne fikk sin belønning.
Kvinner ble voldtatt og slått. Dersom de ble gravid, var dette deres problem. Da ble de sendt til en egen del av leiren, hvor mennesker ble torturert og drept. Det var historier derfra som var for forferdelig til at de kunne gjenfortelles. Den tidligere fangevokteren fortalte om en død kvinne han hadde sett. Hun var drept for ikke lenge siden, kinnene hennes var uthult, det krelte med makk i magen hennes, og før de drepte henne, hadde de presset en spade opp i vagina på henne. Han var vitne til barn som ble steinet til døde. Ikke av fangevokterne selv, men av andre barn som ble tvunget til å steine sine medfanger i hjel. Han kunne se huden prelle av barna og blodet som rant. De hadde kramper og ristet i tre minutter før de "endelig" var døde. Da stod de med stein til knærne. En av barna som hadde vært med på dette, sa at det til slutt ble en vane.

Mine meninger og tanker
Dette er bare noen av historiene, og her sitter jeg med en masse inntrykk av denne verden vi lever i. Hvorfor er det ingen som reagerer? Millioner av mennesker slaktes av sine egne medborgere. Hvem har ansvar for disse handlingene, og blir de straffet for det?
Nei, ... for det er ikke et angrep på et annet land, det er som en ensrettet borgerkrig, hvor ene parten ikke har noe de skulle sagt.
Da det den 11. september 2001, var terrorhandlinger mot USAs Twin Towers, reagerte hele verden med avsky. Det var snakk om ca. 6 000 mennesker som var blitt drept, og hele verden fant sammen ut at her måtte noe straks gjøres. Jeg ønsker for alt i verden ikke å bagatellisere denne forferdelige handlingen, men her er det snakk om millioner av mennesker, og ingen reagerer!?! Da synes jeg at noe er galt. Skal det være slik at hvor det er diktatur skal lederne av landet få
=== message truncated ===

Begrunnelse

I disse tider med etterdønninger etter 11. september og konflikten i Midtøsten som er ute av kontroll, er det lett å glemme at det foregår ufattelige overgrep i mange land mot landets egne innbyggere. Dette går særlig ut over forsvarsløse barn, og det begås uhyggelige drap på uskyldige der tusenvis blir drept. Nødhjelp når ikke frem til de som hjelpen var ment for, og forskjellen mellom fattig og rik øker på grunn av dette. På grunn av at dette er lukkede samfunn, er det ikke mulig å kontrollere at hjelpen når frem til de som trenger den.
De land som yter nødhjelp stiller ingen krav til å kontrollere at hjelpen når frem, at innbyggerne behandles humant, at det gis innsyn i fengsler, herberger for barn osv. Hvorfor er det ingen som reagerer? Når millioner av mennesker slaktes av sine egne medborgere, er det ingen som stilles til ansvar og straffes for handlingen som begås. Det er makten som rår på en umenneskelig måte.
Giverland av nødhjelp toer sine hender, og sier vi kan ingenting gjøre og er fornøyd med det. De har jo sendt hjelp, og mottakeren er fornøyd, men ikke de som hjelpen var beregnet for! Det bør brukes sanksjoner og krav på innsyn i at hjelpen når frem til de som hjelpen var beregnet for.
Hva er det som får en hel verden med Amnesty International i spissen til å rope høyt om overgrep når de ser et fotografi med noen fanger på Cuba, men ser bort fra de umenneskelige lidelsene hundretusenvis av fanger påføres i egne land, dag etter dag, år etter år, uten lov og dom?
I Rwanda sitter det 120 000 fanger som har sittet i åtte år uten lov og dom. I det fengselet jeg besøkte nylig, satt det 8 071 fanger i et fengsel bygget for 700. Det var ti fanger i hver seng, med fire senger i høyden og seksti centimeter mellom sengene. Ingen lys, der de sov på skift og fikk ett måltid med velling pr. dag. Ute var det stort sett ståplass med ca. seks personer pr. kvadratmeter. De som ble sendt på tvangsarbeid var heldige. Dette er fanger som står under FN-domstolen! Burhøns og husdyr har det bra i forhold.
Norge bør reagere, ikke bare skaffe seg avlat ved å sende penger.
Verden er litt større enn Afghanistan og Midtøsten!

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Nord-Korea er ledet av et av verdens mest undertrykkende regimer som systematisk tilsidesetter befolkningens helt grunnleggende behov og rettigheter. Det er ingen tvil om at regimet i Pyongyang prioriterer militære formål og politiske prestisjeprosjekter, fremfor befolkningens ve og vel.

Store deler av Nord-Korea er stengt for utlendinger og vi har derfor begrenset informasjon om forholdene i landet. Vi vet imidlertid at det gjennom flere år har vært hungersnød i landet, noe som ikke minst skyldes politisk vanstyre, men også i noen grad naturkatastrofer.

Uansett årsaker til den svært vanskelige situasjonen i Nord-Korea, har vi en plikt til å hjelpe de som lider.

Nord-Korea har i flere år vært helt avhengig av internasjonal nødhjelp. I dag er en tredjedel av Nord-Koreas befolkning - over 6 millioner mennesker - helt avhengig av internasjonal matvarehjelp for å overleve. Både FN-systemet, Røde Kors og en rekke andre frivillige organisasjoner er aktivt engasjert for å forhindre en ny hungerkatastrofe. Også Norge har gitt og gir fortsatt viktige bidrag til dette arbeidet - i første rekke gjennom FN-systemet og Norges Røde Kors.

Kontrollen med at hjelpesendingene faktisk når frem til de nødlidende er vanskelig, og det er dessverre ingen grunn til å tvile på opplysningene i det omtalte fjernsynsprogrammet om at mat og annen nødhjelp kan ha havnet hos de militære og er solgt på svartebørs.

Både FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner har ved gjentatte anledninger stilt krav til nordkoreanske myndigheter om at det bl.a. gis tillatelse til større internasjonal tilstedeværelse av hjelpepersonale og at befolkningens rett til å motta humanitær hjelp sikres. Også de sentrale giverlandene har gang på gang krevd en bedre kontroll med nødhjelpen, uten at myndighetene i særlig grad har etterkommet dette.

Norge har også bilateralt tatt opp Nord-Koreas åpenbare brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Samtidig har vi søkt å påvirke myndighetene gjennom dialog og diplomatiske kontakter. Dette vil vi fortsette med, også når det gjelder å påse at nødhjelp kommer frem til de mennesker som så sårt trenger den. På denne måten prøver vi også å støtte opp under forsoningsprosessen mellom de to Korea, som det er bred internasjonal støtte til.