Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:240 (2001-2002)
Innlevert: 06.03.2002
Sendt: 07.03.2002
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 19.03.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Norske spesialstyrker deltar nå i aktive kamphandlinger i Afghanistan. Til VG 6. mars gir fungerende generaladvokat Karl Hofseth uttrykk for at det er uklart hvilken praksis som skal følges i forhold til Genèvekonvensjonenes bestemmelser under operasjonen.
Hvilke instrukser har de norske soldatene fått når det gjelder behandling av krigsfanger og øvrige bestemmelser under Genèvekonvensjonene, og hvilke avtaler foreligger mellom USA og Norge på dette området i forbindelse med det norske styrkebidraget?

Begrunnelse

Genèvekonvensjonene fastsetter regler for blant annet håndtering av krigsfanger og hensyn til sivilbefolkningen i krig. Norge har inngått flere forpliktelser enn USA i forhold til Genèvekonvensjonene med tilleggsprotokoller. USA har signalisert at de ikke vil følge Genèvekonvensjonenes bestemmelser når det gjelder behandlingen av alle krigsfanger som blir tatt i Afghanistan. Når det gjelder den rettslige oppfølgingen etter pågripelse av Taliban- og al-Qaida-soldater planlegger amerikanske myndigheter å stille pågripne for militærdomstoler. USA praktiserer i omfattende grad dødsstraff for alvorlig kriminalitet, og det virker rimelig å anta at dødsstraff kan bli idømt for personer som blir funnet skyldige i deltakelse i terrorhandlingene mot USA 11. september 2001. Det synes å være betydelige ulikheter mellom Norge og USA når det gjelder hvilke prinsipper som skal ligge til grunn i behandlingen av krigsfanger og i det påfølgende rettsoppgjøret. Når norske soldater skal bidra til å pågripe Taliban- og al-Qaida-soldater bør det avklares hvilke prinsipper disse skal forholde seg til. Det vil være uheldig om norske soldater skal bidra til en fangebehandling i strid med Genèvekonvensjonene, eller skal bidra til at fanger blir idømt dødsstraff. Til VG 6. mars uttaler fungerende generaladvokat Karl Hofseth: "Det er slett ikke sikkert man har tenkt på de juridiske konsekvensene av dette, men vi vil vurdere det her hos generaladvokaten i dagene fremover."

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Et sentralt formål med den amerikansk-ledede operasjonen "Enduring Freedom" i Afghanistan er å bekjempe og eventuelt pågripe personer i terroristnettverket som sto bak massedrapene på over 3 000 personer i USA 11. september i fjor. I resolusjon 1368, vedtatt av FNs sikkerhetsråd 12. september 2001, bes samtlige land samarbeide for å få brakt de som står bak disse terrorangrepene inn for rettslig forfølging. Ved at Norge er blant de land som yter militær støtte til operasjonen i Afghanistan, bidrar vi til at dette formålet blir oppfylt.

Ut fra måten norske styrker opererer på i Afghanistan, er det svært lite sannsynlig at de vil komme i en situasjon der de må ta hånd om personer, men det kan ikke helt utelukkes. Jeg kan av hensyn til de norske soldatenes sikkerhet ikke gå nærmere inn på de operative forhold knyttet til deres virksomhet.

Hvis styrkene mot formodning skulle komme i en situasjon hvor de må anholde personer, vil de i praksis ikke ha andre muligheter enn å overlate disse til amerikanske styrker. Dette skyldes at de norske styrkene ikke er oppsatt eller utrustet til å ivareta slike oppgaver på egenhånd. Hvis en slik situasjon skulle oppstå, vil norske myndigheter legge til grunn at slike personer blir behandlet i samsvar med gjeldende folkerettslige forpliktelser.

Norge har overfor USA allerede satt som vilkår for norsk deltakelse under amerikansk kommando at styrkene er under norsk jurisdiksjon og ikke kan settes til oppdrag som innebærer brudd på norsk lov eller norske folkerettslige forpliktelser. Jeg vil dermed slå fast at dersom norske styrker skulle anholde aktuelle personer i Afghanistan, vil de få beskyttelse som krigsfanger i samsvar med Tredje Genèvekonvensjon om behandling av krigsfanger og Genèvekonvensjonenes første tilleggsprotokoll.

Uansett formell status som krigsfanger eller ikke, gjelder imidlertid ufravikelige standarder for human behandling av fanger. Dette følger både av internasjonal humanitær rett og av menneskerettighetene, slik som bl.a. av FNs konvensjon om beskyttelse av sivile og politiske rettigheter.