Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:244 (2001-2002)
Innlevert: 07.03.2002
Sendt: 08.03.2002
Besvart: 18.03.2002 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Bedre behandlingsmuligheter og økende tilgang på pasienter gjør at det hele tiden er behov for økt behandlingskapasitet. Antall pasienter som har blitt behandlet i sykehusene våre har vist stigning fra år til år over lang tid. Kostnadene har vist minst en tilsvarende økning. Tallene for 2001 viser samme klare utvikling, og en antar at det er klart behov for økt pasientbehandling i 2002.
Hva er kostnaden med å øke pasientbehandlingen i sykehus med 1 pst. fra 2001 til 2002?

Begrunnelse

Vi har dessverre i Norge for mange pasienter som venter for lenge på behandling ved norske sykehus, og mange pasienter blir henvist til sykehuskorridorene når de først har fått en plass i sykehusene. Selv om den nye sykehusreformen gir bedre mulighet til å styre driften ved sykehusene, så er det grunn til å regne med at ressursinnsatsen også i kommende år må øke noe for å nå målet om å fjerne ventelister og få pasientene bort fra sykehuskorridorene og dessuten høyne kvaliteten på behandlingen innenfor mange områder. En del av de forbedringer som er nødvendig å gjøre i den interne organisering av sykehusenes virksomhet sammen med andre eksterne tiltak, vil ikke umiddelbart kunne føre til store besparelser av ressurser. Dette betyr at de totale kostnadene trolig også i årene framover vil øke. Ofte forutsettes det vekst i pasientbehandling fra år til år, noe også Stortinget la til grunn for 2002. Kostnadene kan ofte være vanskelig å beregne, men jeg ønsker å få vite helseministeren syn på hva en vekst i pasientbehandling på 1 pst. for 2002 vil bety i kroner, basert på utført pasientbehandling i 2001.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Basert på en gjennomsnittsbetraktning innebærer én prosents økning i sykehusenes aktivitet et økt bevilgningsbehov på 260 mill. kr for den aktiviteten som finansieres over ISF-systemet. Dette fordeler seg med 140 mill. kr over den aktivitetsbaserte finansieringen (kapittel 730 post 70) og 120 mill. kr i økt basisbevilgning til de regionale helseforetakene (kapittel 732 postene 71-75). I tillegg er det regnet på en tilsvarende økning i aktiviteten ved poliklinikkene. Merutgiftene vil her beløpe seg til 85 mill. kr, fordelt med 35 mill. kr på kapittel 730 post 71 og 50 mill. kr på kapittel 732 postene 71-75. Til sammen innebærer dette 345 mill. kr i økte bevilgninger knyttet til 1 pst. høyere aktivitetsvekst.
Behandling som ikke finansieres gjennom ISF-ordningen og poliklinikktilskuddet inngår ikke i disse tallene. Psykiatri er det største området utenfor ISF-aktivitetene. Veksten er her forutsatt ivaretatt gjennom opptrappingsplanen. Det vises til at det nå pågår en oppfølgingsaktivitet i forhold til foretakene for å ha sikkerhet for at opptrapping skjer i samsvar med planens forutsetninger.
De faktiske kostnadene ved å øke aktiviteten vil i praksis avhenge av marginalkostnadene ved det enkelte sykehus. Drifts- og kostnadssituasjonen vil her være forskjellig mellom sykehusene og det vil være forskjellig hva som er de nødvendige merkostnadene for å oppnå en aktivitetsøkning på én prosentenhet.
Sykehusenes mulighet til å øke aktiviteten med én prosent fra 2001 til 2002 er i tillegg et spørsmål om helheten i sykehusøkonomien, og da særlig hvorvidt budsjettet gir dekning for det allerede etablerte aktivitetsnivået. Ved utarbeidelsen av budsjettforslaget for 2002 var det stor usikkerhet knyttet til sykehusenes økonomi og budsjettsituasjon. Blant annet var det knyttet stor usikkerhet til det samlede nivået for sykehusenes driftskostnader. Regjeringen har derfor i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 for 2001-2002 varslet at de økonomiske konsekvensene av overgangen fra fylkeseide til statseide sykehus vil bli gjennomgått i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Ved en så stor omlegging som eierskiftet innebærer vil det også være etablerings- og omstillingskostnader som vanskelig lar seg eksakt beregne i forkant og som vil påvirke sykehusenes økonomiske situasjon. Alle disse elementene inngår i den gjennomgang av sykehusøkonomien som Helsedepartementet nå foretar.