Skriftlig spørsmål fra Beate Heieren Hundhammer (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:246 (2001-2002)
Innlevert: 08.03.2002
Sendt: 08.03.2002
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 14.03.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Beate Heieren Hundhammer (H)

Spørsmål

Beate Heieren Hundhammer (H): Steinsfjorden, beliggende i kommunene Hole og Ringerike, er i alvorlig økologisk ubalanse. En handlingsplan med tiltak som forutsetter både lokal og statlig medvirkning, er vedtatt. Det viktigste enkelttiltaket er å fjerne vegfyllingene ved Kroksundet for å bedre vanngjennomstrømmingen til Steinsfjorden. Dette tiltaket er i planen forutsatt statlig finansiert.
Hvilke initiativ vil miljøvernministeren ta for å erstatte vegfyllingene over Kroksundet med bro?

Begrunnelse

Steinsfjorden er en del av Tyrifjorden, som er Norges 5. største innsjø og som forsyner mer enn 130 000 mennesker med drikkevann. Steinsfjorden ligger i de to kommunene Ringerike og Hole, og er et attraktivt rekreasjonsområde for en stor befolkningsgruppe. Den er et populært reisemål og turistattraksjon, og er Nord-Europas mest betydelige krepsevann. Fjorden er i en meget bekymringsfull utvikling. For høy næringskonsentrasjon (fosfor), vasspest og toksinproduserende blågrønnalger fører til en fjord i økologisk ubalanse og med dårlig vannkvalitet.
Årsakene til dette er sammensatt. Steinsfjorden og Tyrifjorden er fra naturens side en innsjø, men ble på begynnelsen av 1800-tallet skilt ved bygging av den "Bergenske kongevei" besluttet av det "Kongelige Danske Cancellie". Vegforbindelsen ble etablert over Kroksundet, og det ble benyttet store steinfyllinger og bygging av steinhvelvsbro med små åpninger. Det er dermed 200 år siden Steinsfjorden fikk en kraftig reduksjon av sin naturlige vannutskifting.
En kraftig befolkningsvekst i nedslagsfeltet til Steinsfjorden, en intensiv jordbruksdrift, ukontrollerte kloakkutslipp og økt bruk av innsjøen til fritidsformål har tilført Steinsfjorden store mengder næringsstoffer. Samtidig har fyllingene i Kroksundet gjort det umulig å utligne dette næringsoverskuddet med mer næringsfattig vann fra Tyrifjorden.
For å løse disse problemene må tilførselen av fosfor og andre næringsstoffer reduseres, og vannsirkulasjonen i Steinsfjorden må økes ved å bringe inn mer næringsfattig vann fra Tyrifjorden.
På bakgrunn av en nøye overvåking av fjorden de siste 25 årene, en vannbruksplan for Tyrifjorden og Steinsfjorden vedtatt 1993 (av Miljøverndepartementet 1995) vedtok de to kommunestyrene i Ringerike og Hole et felles grunnlag for det videre arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden. Dette førte til en utarbeidelse av en handlingsplan, "Aksjon Steinsfjorden", som inneholder 13 ulike tiltak for å bringe fjorden tilbake til økologisk likevekt fordelt på fire hovedformål. Disse hovedformålene er tiltak for økt tilstrømning av næringsfattig vann, redusere tilsiget av næringsstoffer fra jordbruket, minske tilsiget av næringsstoffer fra hus og hytter, informasjon som kan gi økt medvirkning fra alle innbyggerne.
Lokalt føler man et stort hovedansvar og har påtatt seg store lokale oppgaver. Mye er allerede gjennomført spesielt med tanke på kloakkutslipp og avrenning fra jordbruket. Samtidig er det viktigste enkelttiltaket, åpning av Kroksundet, en statlig og nasjonal oppgave. Å gjenåpne Kroksundet er foreløpig beregnet til 55 mill. kr (1999), og vegsjefen i Buskerud gjennomførte et forprosjekt vedr. vegfyllingene i 1998-99. Kommunene forutsetter i sine planer at staten dekker samtlige utgifter i forbindelse med dette hovedtiltaket. Kommunene har allerede brukt betydelige midler på de innsjøinterne tiltakene, og er forberedt på å oppfylle sin del av handlingsplanen.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: På bakgrunn av et forprosjekt datert juni 1998 om vannutskifting i Steinsfjorden anbefalte Statens vegvesen å skifte ut vegfyllinger i nåværende Ev 16 og erstatte dem med bruer for å øke gjennomstrømmingen av vann mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden, og derved bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden.

Anbefalt utførelse er i forprosjektet beregnet å koste 55 mill. kr (prisnivå 1999) med 25 pst. usikkerhet. Vegdirektoratet tok imidlertid forbehold om å kvalitetssikre et nytt kostnadsoverslag som vil bli utarbeidet på grunnlag av ytterligere grunnundersøkelser og reguleringsplan.

I St.meld. nr. 46 for 1999-2000 Nasjonal transportplan 2002-2011 heter det at prosjektet kan være aktuelt i siste del av tiårsperioden (2006-2011).

I fastsatt handlingsprogram for strekningsvise investeringer på stamvegnettet som er utarbeidet av Vegdirektoratet på grunnlag av stortingsbehandlingen av NTP 2002-2011, er prosjektet oppført med 60 mill. kr (prisnivå 2002) i siste seksårsperiode (2006-2011). Pr. i dag foreligger ikke reguleringsplan for prosjektet.

Statens vegvesen vil sørge for at reguleringsplan og deretter nødvendige tekniske planer er klare slik at gjennomføringen av prosjektet kan starte så tidlig som mulig i NTP-perioden 2006-2015 dersom stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan for denne perioden og de årlige budsjettrammer skulle tilsi det.