Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:252 (2001-2002)
Innlevert: 13.03.2002
Sendt: 13.03.2002
Besvart: 22.03.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Knappe ressurser setter Aetat i en svært presset situasjon. Dette som følge av kutt og krav til innsparing og omorganisering over flere år. Meldinger fra ansatte i etaten tyder på at det vurderes svært betenkelige og kortsiktige tiltak: Blant annet å kjøpe eksterne tjenester til avklaring/veiledning, motivasjon, jobbsøking - og dekke dette inn under kap. 1591 og kap. 1592. Det innebærer i så fall å hente midler til drift under poster avsatt til aktive tiltak.
Kan statsråden gå god for slike løsninger?

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Regjeringen har satt seg som et hovedmål å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. I dette arbeidet er det nødvendig å vurdere offentlig sektors rammebetingelser på nytt, herunder tilknytningsformer, finansierings- og belønningssystemer. Regjeringens planer på dette området ble nærmere presisert i min forvaltningspolitiske redegjørelse for Stortinget 24. januar 2002.

Det er en klar forventning fra Regjeringens side at alle deler av offentlig forvaltning nå vurderer og gjennomfører tiltak som kan bidra til bedre og mer effektiv bruk av tildelte ressurser. I en slik sammenheng er det helt nødvendig løpende å vurdere hvilke tjenester og oppgaver som forvaltningen bør utføre selv og hva som bør settes ut til eksterne leverandører.

Aetat skal gjennom effektiv bruk av administrative ressurser og målrettet bruk av tiltaksressurser og andre tilgjengelige virkemidler bidra til å motvirke avgang fra arbeidsstyrken, øke tilgangen på arbeidskraft og fremme god flyt i arbeidsmarkedet. I Aetats tildelingsbrev for 2002, har jeg i denne sammenheng bedt Aetat Arbeidsdirektoratet utarbeide et rammeverk for hvordan etaten kan nytte kjøp av ulike tjenester i arbeidssøkerprosessen, som f.eks. avklaring/veiledning, motivering og jobbsøkingsaktiviteter fra eksterne leverandører for at flere arbeidssøkere kan komme i arbeid. Dette innebærer i praksis en klarere rendyrking av etatens bestiller-rolle i forhold til dagens oppgavedeling, hvor etaten kjøper nær sagt alle tiltaksplasser herunder viktige avklaringstjenester fra eksterne leverandører som kommuner, tiltaksarrangører som AMB (fase 1) og VTA-bedrifter eller private tilbydere. Målsettingen med å vurdere økt bruk av eksterne tjenesteleverandører er i første rekke å bedre kvaliteten på etatens samlede innsats overfor den enkelte arbeidssøker og å få en mer effektiv ressursutnyttelse. I tillegg vil dette bidra til å gjøre etatens innsats enda mer fleksibel i forhold til stadig skiftende utfordringer på arbeidsmarkedet. Blant annet vil det være aktuelt å utnytte kompetansen i de ulike bedriftene som allerede leverer attføringstjenester overfor personer som trenger utvidet bistand til avklaring/veiledning. Eventuell kjøp av ekstern bistand vil selvsagt skje innenfor de rammer som Stortinget har trukket opp ved behandlingen av departementets budsjettproposisjon. Det er ikke aktuelt å endre arbeidsdelingen mellom kap. 1590 og kap. 1592 uten å ha tatt dette opp med Stortinget på ordinær måte.

Aetat Arbeidsdirektoratet er nå i dialog med fylkesarbeidssjefene om mulighetene for å styrke tjenestetilbudet overfor Aetats brukere. Det operative ledds erfaringer er viktige innspill for å utmeisle et faglig godt rammeverk på området. Det er forutsatt at eventuelle kjøp fra eksterne leverandører skal gjennomføres innenfor de rammer som gjelder tiltaksforskriften og forskrift om offentlige anskaffelser. Jeg legger også til grunn av nye grep på dette området understøtter etatens forvaltningsansvar iht. gjeldende lovverk på området, bl.a. i forhold til mottakere av dagpenger og attføringsstønad.