Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:254 (2001-2002)
Innlevert: 13.03.2002
Sendt: 14.03.2002
Besvart: 20.03.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Det er kommet nye til dels rigide sikkerhetsforskrifter for hurtigbåter og ferger. Oppgraderingen skal skje innen 1. juli i år.
Er statsråden villig til å sørge for at hurtigbåt- og fergeeierne, herunder fylkeskommunene, får kompensasjon eller tilskudd som dekker kostnadene med sikkerhetsoppgraderingen?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Sjøfartsdirektoratet har det overordnede ansvaret for sikkerheten til sjøs, jf. sjødyktighetsloven § 3. Sjøfartsdirektoratet sorterer igjen under Nærings- og handelsdepartementet. Regelverket har likevel stor betydning for gods- og passasjerførende fartøyer som er en viktig del av norsk samferdsel.

EU vedtok i 1998 direktiv 98/18 om sikkerhetsstandarder for passasjerskip i innenriks fart. Etter at økonomiske virkninger var kartlagt og det var foretatt en vanlig åpen høringsprosess ble bestemmelsene i direktivet fastsatt som norsk forskrift med virkning fra 1. mai 2000. Direktivet og forskriften fastsetter at eksisterende skip (over 24 meter) skal oppgraderes på visse områder det første året, mens de mest omfattende oppgraderingene for skip i klasse B (liten kystfart) senest skal være oppgradert til nye krav i perioden 2007 til 2010 avhengig av alder.

Når det fra rederinæringen blir vist til at store deler av hurtigbåtflåten kan bli tvunget i opplag fra 1. juli har dette så langt jeg kjenner til i hovedsak sammenheng med at internasjonalt hurtigbåtregelverk ble innført og at Norge i etterkant av "Sleipner"-kommisjonens arbeid selv har valgt å gi deler av regelverket tilbakevirkende kraft også for eksisterende hurtigbåter.

I etterkant av møte som jeg har hatt med næringen representert ved Rederienes Landsforening 4. februar, har jeg tatt spørsmål om regelverk og praktisering opp med Nærings- og handelsdepartementet som igjen har bedt om innspill fra Sjøfartsdirektoratet.

I riksvegferjedriften blir de økonomiske forhold håndtert i avtaleforhandlinger mellom Statens vegvesen og rederiene. I utgangspunktet er det fylkeskommunenes sak å håndtere eventuelle økonomiske krav fra rederier som driver fylkeskommunale samband. Det er gjort foreløpige kostnadsberegninger knyttet til hvordan ulike forskriftskrav påvirker kostnadene. Det hefter imidlertid stor usikkerhet til disse anslagene og hvordan kostnadene fordeler seg over tid samt hvordan en ev. kompensasjon skal fordeles mellom fylkeskommunene.

Jeg håper gjennom kontakten med Nærings- og handelsdepartementet å få bedre innsikt i de økonomiske og driftsmessige konsekvenser med tanke på å få en best mulig tilpasning til den nye situasjonen.