Skriftlig spørsmål fra Martin Engeset (H) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:271 (2001-2002)
Innlevert: 20.03.2002
Sendt: 20.03.2002
Besvart: 26.03.2002 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Martin Engeset (H)

Spørsmål

Martin Engeset (H): Vil fiskeriministeren ta initiativ til en nærmere analyse av årsakene til at torskebestanden i Oslofjorden er kommet ned på et kritisk lavt nivå, og hvilke tiltak vil han ev. iverksette som kan bidra til at torskebestanden kan ta seg opp igjen?

Begrunnelse

Gjennom flere år har torskebestanden i Oslofjorden vist en foruroligende utvikling. Situasjonen er nå så alvorlig at torsken nå nesten er helt borte i Oslofjorden.
Det er sterkt delte oppfatninger om årsakene til dette: Overfiske, forurensning, sel og skarv, for å nevne noen. Det er derfor behov for å skape større klarhet i årsakene til den dramatiske utviklingen i torskebestanden i Oslofjorden. Gjennom dette vil den lettere kunne sette i verk tiltak som kan bedre situasjonen.
Selv om fiske av torsk næringsmessig ikke har samme betydning som næring i Oslofjordregionen som andre deler av landet, er fiskerinæringen også av betydning i denne delen av landet. I tillegg kommer at fiske, bl.a. etter torsk, er viktig for de mange som har dette som en viktig fritidsaktivitet.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: I Fiskeridepartementets reguleringer av fisket skilles det mellom torsk nord og sør for 62°N. Torsken i Oslofjorden er således i reguleringssammenheng en del av torsken i Nordsjøen.
Torskebestanden i Nordsjøen er utenfor sikre biologiske grenser, og fiskedødeligheten har siden begynnelsen av 1980-tallet vært over føre var-nivå. Gytebestanden er på det laveste nivå som hittil er observert.
Torsken i Nordsjøen forvaltes av EU og Norge i fellesskap, der Norge har en andel på 17 pst. av bestanden, mens EU har en andel på 83 pst.
Som følge av det lave bestandsnivået for torsk i Nordsjøen har Norge og EU utvidet sitt forvaltningssamarbeid gjennom egne avtaler om forbedring av beskatningsmønsteret i Nordsjøen. I denne sammenheng har partene blitt enige om en rekke tekniske reguleringstiltak som ble innført fra 1. januar 2002.
Tiltakene som er innført er økning av maskevidden i snurrevad og trål, permanent stenging for industritrålfiske i et større oppvekstområde for bunnfisk i Norges økonomiske sone samt påbud om bruk av sorteringsrist i reketrål. Til sammen vil dette redusere uttaket av ungfisk, og således kunne være et bidrag til å bedre beskatningsmønsteret.
Havforskningsinstituttet har siden 1936 gjennomført årlige undersøkelser med strandnot for å kartlegge rekrutteringen av torsken i Oslofjorden. Det er videre gjennomført undersøkelser av lengde, vekt, kondisjon, mageinnhold etc. fra voksen torsk og torskeyngel.
I en rapport trykket i Havets Miljø 2001, (Fisken og Havet. Særnummer 2, 2001) konkluderte Havforskningsinstituttet med at instituttet ikke har noe endelig svar på hvorfor det er mindre voksen torsk i ytre Oslofjord enn det er på Skagerrakkysten for øvrig, og hvorfor det er mindre torsk enn det var i samme område tidligere. Det ser ikke ut til at rekrutteringen er redusert, men fisken blir borte før den blir voksen.
Havforskningsinstituttet mener at følgende momenter er viktige i forhold til torsken i Oslofjorden:

- Det har vært en betydelig nedgang i bestandene av voksen torsk i ytre Oslofjord, mens rekrutteringen ikke har gått merkbart ned.
- Forurensning eller utvandring synes ikke å forklare nedgangen.
- Resultatene tyder ikke på at dårlige ernæringsforhold er en hovedårsak til nedgangen.
- Den mest sannsynlige hovedårsak er derfor høy beskatning, og trolig en kombinasjon av for hardt fiske på ungfisk og store bestander av sel og skarv.
- Det er sannsynlig at flere faktorer virker sammen.

Jeg har tiltro til at de fastsatte reguleringstiltakene i Nordsjøen skal bedre beskatningsmønsteret, og dermed komme både fritidsfiskere og yrkesfiskere i Oslofjorden til gode.