Skriftlig spørsmål fra Anita Apelthun Sæle (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:278 (2001-2002)
Innlevert: 21.03.2002
Sendt: 21.03.2002
Besvart: 08.04.2002 av utenriksminister Jan Petersen

Anita Apelthun Sæle (KrF)

Spørsmål

Anita Apelthun Sæle (KrF): Regjeringen har gjennom sin politikk tilrettelagt for at flere oljeselskaper skal kunne investere i Iran. Den 30. januar i år forsvarte den iranske lederen, Rafsanjani, offentlig selvmordsbombing mot sivilbefolkningen. Han oppfordret også til å presse USA gjennom bruk av oljevåpenet.
Er det ikke problematisk for vår utenrikspolitikk når man på den ene siden tilrettelegger for næringssamarbeid i Iran, og på den andre siden fremhever overholdelse av menneskerettighetene som viktigst?

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Iran, med sine nærmere 70 millioner innbyggere og en sterkt voksende økonomi, er en regionalpolitisk stormakt med betydelig potensial for økonomisk samarbeid. Menneskerettighetssituasjonen i landet er dessverre meget bekymringsfull.
Norge har, på linje med de fleste europeiske land, valgt å arbeide for endringer i iransk politikk gjennom dialog og samarbeid. Menneskerettigheter er en naturlig del av en slik dialog. Også nærmere økonomisk samarbeid anses å kunne yte positive bidrag til de mer reformvennlige krefter i Iran. Det er i første rekke norske oljeselskaper som ser økonomiske muligheter i et nærmere samarbeid med Iran, noe norske myndigheter støtter opp om.
Regjeringen ser ingen motsetning mellom et nærmere næringssamarbeid og en politisk dialog der menneskerettigheter står sentralt. Tvert imot tror vi at en slik bredere tilnærming øker våre muligheter til å påvirke iranske ledere.
Som tidligere president spiller Hashemi Rafsanjani en fortsatt aktiv politisk rolle i Iran. Vi tar sterkt avstand fra hans oppfordring til vold og selvmordsbomber mot Israel. Det er svært beklagelig at en så prominent person forsvarer - og endog oppmuntrer til - terrorhandlinger.
Det faktum at vi er sterkt uenige med Rafsanjani og andre ortodokse i Iran, bør imidlertid ikke føre til at vi bryter de politiske forbindelsene med landet eller legger hindringer i veien for økonomisk samarbeid. Tvert imot er det gjennom dialog og kontakt at vi best kan understøtte de reformvennlige krefter. Her kan både norske myndigheter og næringsliv gi viktige bidrag.
Både menneskerettighetssituasjonen i Iran og støtte til organisasjoner som er involvert i terrorvirksomhet, vil for øvrig stå sentralt i mine samtaler i Teheran neste uke.