Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:297 (2001-2002)
Innlevert: 09.04.2002
Sendt: 10.04.2002
Besvart: 17.04.2002 av justisminister Odd Einar Dørum

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:50 for 2000-2001 "Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum om at Stortinget skal få seg forelagt et lovforslag som skal forhindre diskriminering av minoriteter på utesteder" bad Stortinget Regjeringen vurdere hvilke lovendringer som er nødvendig for å gi hjemmel til administrative reaksjoner overfor utesteder som diskriminerer minoriteter.
Hvor langt er Regjeringen kommet i arbeidet, og når kan Stortinget forvente å få saken til behandling?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Etnisk diskriminering ved utesteder som for eksempel restauranter, skjenkesteder, nattklubber og liknende steder er et alvorlig problem som krever oppmerksomhet på flere plan. Lovgivning er ett av flere virkemidler i denne sammenheng. Det er reist spørsmål om straffeloven, serveringsloven og alkoholloven kan anvendes som virkemidler for å stoppe etnisk diskriminering ved slike serveringssteder.
Diskriminering i næringsvirksomhet er forbudt i henhold til straffeloven § 349a. Dessuten kan kommunene allerede i dag legge inn kriterier om diskriminering i administrering av skjenkeløyvene i kommunene. Dette pekte også Stortingets sosialkomité på da den behandlet forslaget som jeg som stortingsrepresentant fremmet i Dokument nr. 8:50, jf. Innst. S. nr. 193 for 2000-2001. Komiteens flertall pekte på at i denne sammenheng bør eksisterende lovgivning på området brukes mer aktivt enn tilfellet er i dag, noe jeg kan slutte meg til. Dette var også noe av bakgrunnen for at det daværende Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet et veiledende rundskriv om utestedsdiskriminering, utgitt i august 2001.
Dette rundskrivet redegjør for hvilke virkemidler straffeloven, alkoholloven og serveringsloven gir kommunene og politiet i arbeidet mot diskriminering ved utesteder. Påstander om etnisk diskriminering kan ofte være vanskelige å dokumentere. Det kan også foreligge legitime og lovlige grunner for at et serveringssted ønsker å nekte bestemte personer adgang. Vedkommendes hudfarge eller etniske tilhørighet er likevel aldri en lovlig begrunnelse for avvisning. Dette vil spille en rolle ved vurderingen av meldte brudd på straffeloven § 349a. I rundskrivet beskrives også mulighetene som serveringsloven, som hører inn under Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde, gir for å kunne iverksette tiltak mot serveringssteder som bryter loven på dette punktet. Loven gir bl.a. muligheten for bevillingsmyndigheten til, etter § 19, å tilbakekalle serveringsbevillingen dersom et serveringssted regelmessig diskriminerer minoritetskulturelle.
Når det gjelder bruk av alkoholloven, som hører inn under Sosialdepartementets ansvarsområde, er den først og fremst ment som et alkoholpolitisk virkemiddel. Lovens hovedformål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan medføre. Kommunene står imidlertid svært fritt ved vurdering av søknader om skjenkebevilling. Adgangen til å avslå en søknad er videre enn adgangen til å inndra en bevilling. Det er viktig at bevillingsmyndigheten tar med etnisk diskriminering som tema i vurderingen ved behandlingen av søknad om skjenkebevilling.
Som sosialkomiteen pekte på i Innst. S. nr. 193 for 2000-2001 krever det lovendring for å innføre administrative reaksjoner (utenom straffeloven) ved etnisk diskriminering ved utesteder. Sosialkomiteen fremmet da også forslag som nevnt i stortingsrepresentant Holmås' spørsmål. Jeg har fått opplyst at Sosialdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet skal evaluere henholdsvis alkoholloven og serveringsloven på bakgrunn av ovennevnte veiledende rundskriv om utestedsdiskriminering, for å se på bruken av lovene og eventuelle virkninger.
Spørsmålet om en eventuell endring i alkoholloven og serveringsloven er for øvrig til vurdering i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Arbeidet med planen vil bli avsluttet i nær framtid. Dersom det blir aktuelt med lovendringer som spørsmålsstiller nevner, skal disse legges fram for Stortinget.