Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:310 (2001-2002)
Innlevert: 16.04.2002
Sendt: 17.04.2002
Besvart: 19.04.2002 av landbruksminister Lars Sponheim

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Den 16. oktober 2001 orienterte departementet i en pressemelding om at Narvik jordskifterett nedlegges, samtidig som soknegrensene endres. Departementets resultat har ikke vært på høring og de berørte kommunenes motstand er ikke hensyntatt. Alle andre kommuners innsigelser er blitt hørt, går det fram av pressemeldingen fra departementet.
Hva vil statsråden gjøre for å bringe det endelige forslaget til struktur i overensstemmelse med synet til de berørte kommuner?

Begrunnelse

I april 2001 nedsettes en arbeidsgruppe av Landbruksdepartementet som får til oppgave å utrede eventuell nedlegging av kontorene i Harstad/Narvik/Sortland. Utredningen konkluderte med at ingen kontorer skulle nedlegges, men at det endres på soknegrensene slik at Narvik tilføres kommunene Gratangen, Lavangen og Bardu fra Sør-Troms og at Målselv overføres til Nord-Troms i Tromsø.
Rapporten sendes på høring med høringsfrist 1. september 2001. Høringsinstansene bes ta stilling til "endringer av sokne og kontorstruktur for jordskifterettene i Sør-Troms, Ofoten og Lofoten og Vesterålen jordskifteretter". Andre endringer i forhold til Nord-Troms enn forslag om overføring av Målselv ut fra avstand, foreligger ikke til høring her.
Den 26. juni 2001 sendes ny høring til alle kommuner, også til kommuner som er høringsinstanser med frist til innspill 1. september 2001. I det siste høringsbrevet går det fram at "Ein kjem derfor tilbake til soknestrukturen for desse område (Harstad, Sortland og Narvik) når framtidig kontorstruktur er fastlagt".
Midt-Troms regionråd sammen med Indre Sør-Troms regionråd og Sør-Troms regionråd, avgir høring til den første høringen som omhandler nedlegging av ett av kontorene i Harstad/Narvik/Sortland. Ingen avgir naturlig nok uttalelse til den andre høringen på bakgrunn av det som er nevnt ovenfor.
Den 16. oktober 2001 kommer resultatet av behandlingen av høring nr. 1 om kontornedleggelse der departementet har fattet vedtak om at Narvik nedlegges, samtidig som soknegrensene endres, men på en helt annen måte enn det som høringsnotatet foreslår. Departementets resultat har ikke vært på høring slik det foreligger da det kun var foreslått at Målselv kunne overføres.
Den 6. november 2001 protesterer Midt-Troms regionråd på dette vedtaket.
5. desember 2001 kommer det en pressemelding fra departementet som stadfester resultatet fra 16. oktober 2001. I notatet som følger pressemeldingen går det fram at det ikke er kommet merknader fra Troms, mens alle kommuner ellers i landet som har gått imot endringsforslaget er blitt hørt da "departementet har hatt mest omsyn til det synet som dei aktuelle kommunane har framført".
På denne bakgrunn er det grunn til spørre hvorfor de kommuner som omfattes av overflytting til Tromsø skal være gjenstand for spesialbehandling sammenlignet med de øvrige kommuner i landet der en har tatt mest hensyn til det synet de aktuelle kommunene har framført.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: For å kunne yte bedre tjenester, møte nye lovpålagte oppgaver og utnytte reduserte ressurser best mulig, har jordskifterettene vært igjennom en betydelig organisasjonsendring. Målene for denne omorganisering er å etablere en sokne- og kontorstruktur som sikrer:

- rasjonell oppgavefordeling mellom stillingsgrupper

- gode fag- og arbeidsmiljøer

- effektiv utnyttelse av kompetanse og utstyr

- best mulig utnyttelse av de tildelte budsjettmidler (mer tjenester ut av hver krone)

- god tilgjengelighet for partene

- tilstrekkelig buffer ved sykdom, permisjoner mv.

I budsjettproposisjonen for 2001 er det forutsatt å nedlegge 18 fylkesjordskiftekontorer og 7 jordskifteretter. Som en del av dette ble det forutsatt å legge ned ett av de tre kontorene i Harstad, Narvik og Sortland og i Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i hvert av områdene bestående av kontorlederne ved de berørte kontorene. Disse fikk i oppdrag å utrede konsekvensene ved nedlegging av ett av tre kontorer i de respektive områder.

Rapportene fra de to arbeidsgruppene ble sendt høringsinstansene i de respektive områdene 8. mai 2001 og høringsfrist var 1. september 2001.

Under forutsetning av at det tilføres ressurser slik at hvert av kontorene oppnår en minimumsbemanning på fem årsverk, konkluderer arbeidsgruppa for Nordland/Troms med at det ikke er grunnlag for å legge ned noen av kontorene i Narvik, Sortland og Harstad.

I henhold til jordskifteloven § 7 er det Kongen som deler "inn riket i jordskiftedøme for jordskifteoverrettane, og i jordskiftesokner for jordskifterettane". Ved kgl.res. 12. desember 1980 fikk Landbruksdepartementet fullmakt til å slå sammen sokn, overføre stillinger fra andre distrikt og eventuelt opprette nye sokn. Landbruksdepartementet fattet vedtak om ny kontor- og soknestruktur i nordre Nordland og Troms den 5. oktober 2001.

Landbruksdepartementet fant at det ut fra sakstilgang og arbeidsmengde ikke var forsvarlig å tildele dette området så mye ressurser at det vil være mulig å opprettholde tre kontorer med den minimumsbemanning som det med stor tilslutning er vedtatt at en jordskifterett må ha for å kunne fungere rasjonelt.

Da en er kommet til at ett kontor må legges ned, er det umulig å finne en løsning på strukturen som er "i overensstemmelse med synet til de berørte kommuner". Høringsuttalelsene fra Nordland ønsker å opprettholde jordskifterettene i Narvik og på Sortland. Uttalelsene fra Troms påpeker viktigheten av å beholde jordskifterett i Harstad. Ut fra en samlet vurdering, vedtok departementet å nedlegge jordskiftekontoret i Narvik 1. januar 2003.

Departementets valg av struktur er gjort etter et samlet skjønn, bygd på rapport og høringsuttalelser med vektlegging av følgende kriterier:

Jordskifterettenes fremtidige minimumsstørrelse, reisetid til jordskifterettene, best mulig funksjonell tilhørighet, muligheter for rekruttering av fagpersonell, best mulig fordeling av arbeidsmengde og reisebelastning mellom kontorene. I disse vurderingene har en også lagt betydelig vekt på å se dette i sammenheng for alle de tre nordligste fylkene.