Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:311 (2001-2002)
Innlevert: 16.04.2002
Sendt: 17.04.2002
Besvart: 24.04.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I Innst. S. nr. 200 for 2000-2001, som ble avgitt fra energi- og miljøkomiteen 5. april 2001, skriver komiteens flertall, inklusiv Kristelig Folkeparti, følgende: "Dette flertallet viser til at Statkrafts eierstruktur, og hjemfalls- og konsesjonslovgivning, ligger fast." Likevel uttaler olje- og energiministeren til Dagens Næringsliv 11. april at Statkraft har full anledning til å føre fusjonssamtaler med Fortum.
Hva er det som gjør at statsråden velger å se bort stortingsflertallets klare holdning?

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Det vises til brev av 17. april 2002 med skriftlig spørsmål nr. 311 fra stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland om årsaken til at statsråden har valgt å uttale seg om mulige fusjonssamtaler mellom Statkraft og Fortum, selv om et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité i Innst. S. nr. 200 for 2000-2001 forutsatte at Statkrafts eierstruktur og hjemfalls- og konsesjonslovgivning ligger fast.

Stortinget tok stilling til Statkrafts strategi om å bli et ledende nord-europeisk energiselskap ved behandlingen av St.prp. nr. 51 for 2000-2001 om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF. Statkraft SF har siden 1996 vært inne i en ekspansjonsfase og har hatt mulighet til å foreta oppkjøp av mindre energiverk etter at selskapets egenkapital ble styrket.

Et industrielt eierskap fordrer at Statkraft gis mulighet til å dynamisk tilpasse seg utviklingen i kraftmarkedet. Statkraft kan se et framtidig behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet, som varslet i St.prp. nr. 51 for 2000-2001. Strukturutviklingen i kraftnæringen og et eventuelt fremtidig behov for mer egenkapital, gjør at det over tid er naturlig å vurdere muligheten for industrielle partnere for Statkraft.

I Regjeringens St.meld. nr. 22 for 2001-2002 om et mindre og bedre statlig eierskap under omtalen om Statkraft SF, understrekes det at Regjeringen ønsker å legge til rette for en god strategisk utvikling for Statkraft SF. Regjeringen legger til grunn at Statkraft fortsatt skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Regjeringen vil være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger vil være eneeier.

Ved behandlingen av Dokument nr. 7 for 1972-73 har Stortinget selv lagt til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelse når det gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement, jf. Innst. S. nr. 277 for 1976-77. Statkrafts styre vil kunne legge fram industrielle løsninger for Nærings- og handelsdepartementet, som forvalter statens eierskap i Statkraft. Av hensyn til en forsvarlig forvaltning av statens eierskap i Statkraft vil Nærings- og handelsdepartementet måtte vurdere forslaget. Dersom forslaget får støtte i Regjeringen legges det fram for Stortinget, i tråd med retningslinjene i ovennevnte dokumenter.

De fusjonssamtalene som jeg refererte til i Dagens Næringsliv 11. april 2002 var aldri på et slikt stadium at det ble aktuelt å informere Stortinget om disse.