Svar
Dag Jostein Fjærvoll: Fregattprosjektet er ett av Forsvarets største investeringsprosjekter gjennom tidene, og er derfor gjenstand for spesiell oppfølging fra min og departementets side. Av samme årsak er det også spesielt interessant for norsk næringsliv og media. Oppslaget i Dagens Næringsliv 17. og 19. januar representerer som sådan et engasjement som vi forventer rundt dette prosjektet.
Kort skissert er utviklingen og fremdriften i prosjektet som følger:
Omfanget av fregattprosjektet er bestemt av det behov vi har i invasjonsforsvaret for sjøkontroll og beskyttelse av forsyningslinjene, og til beskyttelse av norske interesser så som fiske- og oljeressurser. Fartøyene skal erstatte OSLO-klassen fregatter og SLEIPNER-klasse korvetter. De har en rolle i anti-ubåtkrigføring og skal også kunne forsvare seg selv mot angrep fra luften. Dessuten er de tiltenkt en rolle som norsk bidrag i internasjonale operasjoner. Målsettingen er å anskaffe seks fartøyer med middels tungt helikopter. Helikopteranskaffelsen foretas imidlertid over et eget prosjekt som også planlegger anskaffelse av helikoptre til Kystvakten og Redningstjenesten.
I den fasen prosjektet er i nå, definisjonsfasen, har Sjøforsvaret - sammen med norsk industri og forskningsmiljøene - utarbeidet funksjonelle spesifikasjoner, det vil si krav til ytelser. Disse ble sendt ut til ni potensielle hovedkontraktører med tanke på å få utarbeidet kostnadsestimater. Seks av kandidatene har svart, medregnet den norske grupperingen NOR-ESKORT, som er et samarbeid mellom Kongsberg, Kværner og Umoe. Kostnadsestimatene omfatter både skipstekniske løsninger og våpensystemløsninger, foruten tekniske spesifikasjoner og byggespesifikasjoner. Det viste seg at Sjøforsvarets eget kostnadsestimat på ca 12 mrd. 1996-kroner, som altså var utarbeidet før de funksjonelle spesifikasjonene, lå noe lavere enn det de potensielle kontraktørene har estimert. Det er derfor grunn til å tro at "våre" seks fregatter slik vi har definert dem, uten helikoptre og sjømålsmissiler, vil koste mer enn 12 mrd. kroner.
På dette stadiet i prosessen er det to alternative løsninger på et slikt problem; enten aksepterer vi at fregattanskaffelsen vil koste mer enn de 12 mrd. kroner som er satt av i planleggingsfasen, noe som vil få konsekvenser for Forsvarets øvrige planlagte anskaffelser, eller vi gjør seriøse forsøk på å få kostnadene ned mens vi ennå er i innledende faser og endringer kan foretas uten store følger. Vi har valgt det siste, og Sjøforsvaret går derfor igjennom sine kravspesifikasjoner på nytt med tanke på å finne andre løsninger som kan bidra til å redusere prisen noe. Til dette arbeidet er det satt av ti uker.
Å kalle denne situasjonen for "fregatt-sprekk på tre milliarder", slik Dagens Næringsliv gjør, er sterkt overdrevet. Vi befinner oss ennå i planleggingsfasen, og det er heldigvis ennå rom for endringer i prosjektet. For meg og departementet er det viktig å få avklart flest mulig problemstillinger nå, før vi skal inngå kontrakter og binde oss økonomisk. Jeg ser derfor ingen dramatikk i situasjonen, og jeg har full tillit til det arbeid som gjøres av Forsvaret i dette prosjektet.
I nærmeste fremtid skal de seks kandidatene reduseres til tre - to utenlandske og den norske. Disse vil Sjøforsvaret inngå kontrakt med om utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner. Samtidig sendes det ut forespørsel til disse om byggespesifikasjoner og hovedkontrakt. Basert på disse tilbudene velges hovedkontraktør i begynnelsen av 1999. Første fartøy planlegges levert i 2004.
Når vi har kommet litt lenger i prosessen og er sikrere på hva slags fartøyer og våpensystemer vi skal ha, og ikke minst hvor mye det vil koste, vil vi på vanlig måte presentere prosjektet for Stortinget - sannsynligvis første gang i Investeringsproposisjonen neste år. På grunn av prosjektets omfang og sterke politiske interesse, har vi imidlertid hvert år i forbindelse med budsjettproposisjonen informert Stortinget om milepæler og fremdrift i prosjektet, og det vil vi selvsagt fortsette med.