Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:316 (2001-2002)
Innlevert: 18.04.2002
Sendt: 19.04.2002
Besvart: 26.04.2002 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Sigbjørn Molvik (SV)

Spørsmål

Sigbjørn Molvik (SV): Dersom et familiemedlem i en familie med omsorg for barn under 18 år som følge av kronisk sykdom havner på institusjon, blir familiens økonomi sterkt forverret pga. høy egenbetaling for opphold i institusjonen.
Vil statsråden ta initiativ til å endre reglene for egenbetaling for langtidsopphold i institusjon slik at familier med omsorg for barn ikke rammes så hardt økonomisk som tilfellet er i dag?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er henvendelser fra pårørende til pasienter med tidlig utviklet demens og som pga. sykdommen må oppholde seg på institusjon - som oftest vil det gjelde et kommunalt sykehjem. Når dette skjer i familier med omsorgsansvar for barn, blir familiens økonomi sterkt forverret fordi en stor del av demenspasientens sykepensjon går til egenbetaling for opphold i institusjonen. En familie som er i en slik situasjon, vil fortsatt ha store utgifter knyttet til bolig, mat, klær, strøm, telefon, bilhold og andre vanlige husholdningsutgifter som alle barnefamilier i Norge har. Selv om den konkrete bakgrunnen for denne henvendelsen er pasienter som er rammet av demens, vil den samme problemstillingen selvsagt være aktuell uansett hvilken sykdomstilstand som nødvendiggjør opphold på institusjon.
Av opplysninger jeg har mottatt går det fram at egenbetalingen beløper seg til opptil 100 000 kr årlig. I dag er reglene slik at det gis et lite fratrekk i oppholdsbetalingen for barn under 18 år, mens det ikke gis noe fradrag for barn mellom 18 og 21 år. Hvis derimot en forelder dør, får barn etterlattepensjon fram til 21 år. Reglene er også slik at dersom pasienten i disse tilfellene dør, mottar hvert enkelt barn en etterlattepensjon som er betydelig høyere enn det som er igjen av vedkommendes pensjon etter at oppholdsbetalingen er trukket fra.
Disse forholdene synes for meg så urimelige at det er nødvendig å gjøre endringer for å bedre disse familienes økonomi. Jeg håper derfor på et positivt svar fra statsråden.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Betalingsordningene og nivået på egenbetalingen i pleie- og omsorgssektoren varierer fra tjeneste til tjeneste og mellom ulike boformer. Skillet går i hovedsak mellom opphold i institusjoner (sykehjem og aldershjem) på den ene siden og tjenester i egne hjem (herunder omsorgsboliger) på den andre siden.
Egenbetaling for opphold i institusjon reguleres av lov om helsetjenesten i kommunene, lov om sosiale tjenester og en egen forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Vederlagets størrelse fastsettes ut fra detaljerte regler om hva som skal regnes som inntekt og om fradrag i beregningsgrunnlaget. Etter forskriften § 5 første ledd skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget hvis den som oppholder seg i institusjon har mindreårige barn eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år. Forskriften har også en generell regel om at fradrag også kan fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra vedkommendes inntekt og forholdene for øvrig, jf. § 5 fjerde ledd. Jeg er innforstått med at egenbetalingen i en del tilfeller oppleves tyngende.
I de siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt reglene om finansiering og egenbetaling for pleie- og omsorgstjenester. Det har vært fokusert på å oppnå større grad av harmonisering og nøytralitet mellom tilbud som i stor grad skal dekke like tjenestebehov. Det har også vært fokusert på at betalingsordningene bør være enkle å forstå og administrere.
Med bakgrunn i St.meld. nr. 50 for 1996-97 Handlingsplan for eldreomsorg, jf. Innst. S. nr. 294 for 1996-97, vedtok Stortinget følgende:

"Regjeringen fremmer forslag om en harmonisering av regelverket i lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenester i kommunene med henblikk på et felles regelverk for de som har behov for pleie og omsorg" og "Stortinget ber Regjeringen utrede en likebehandling av betalingsordningene når det gjelder medisiner, hjelpemidler og bostøtte i omsorgsbolig og alders- og sykehjem."

I departementet har en prosjektgruppe arbeidet med problemstillinger knyttet til fornyelse og forenkling i pleie- og omsorgstjenesten. En nærmere vurdering av ulike beregningsmodeller og regler for finansiering og egenbetaling har stått sentralt i dette arbeidet. Prosjektgruppen har også sett på skjermingsordninger for personer med lave inntekter.
Sosialdepartementet vil i tiden framover følge opp arbeidet med å se på framtidige finansierings- og egenbetalingsordninger med tanke på eventuelle endringer. Min ambisjon er å gjennomføre reformer som skal sikre enklere og bedre regler også når det gjelder egenbetaling for pleie- og omsorgstjenester. Jeg vil også legge vekt på at familier med omsorg for barn ikke skal rammes hardt økonomisk dersom en av foreldrene legges inn på institusjon.