Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:317 (2001-2002)
Innlevert: 18.04.2002
Sendt: 19.04.2002
Besvart: 26.04.2002 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Hva vil og kan samferdselsministeren gjøre for at Rørosbanen sikrer enda bedre service overfor sine brukergrupper både med hensyn til persontrafikk og godstransport?

Begrunnelse

Rørosbanen er en viktig samferdselsåre gjennom Hedmark. For tilhengere av Rørosbanen er det avgjort viktig å sikre at banen tilbyr et best mulig tilbud. I løpet av den senere tid har flere brukergrupper reagert på det de oppfatter som svekket service. Det oppleves fortsatt slik at mye gjenstår for å kunne bruke banen som en effektiv og miljøvennlig transportåre for gods. Flere persontrafikanter reagerer nå på at stasjoner legges ned, og at togene får drastisk færre stopp. Endelig synes korrespondansen med tog på Dovrebanen (togbytte Hamar) bare å ha blitt verre, noe som har ført flere over til å bruke bil. Komforten i togene har også avstedkommet reaksjoner. Generelt har ungdom og studenter reagert på økning i pris.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Rørosbanen er inne i en større omstilling. Dagens togtilbud innebærer økt frekvens, kortere kjøretid og nytt togmateriell i forhold til 1990-tallet. Det er utviklet knutepunkter og innledet samarbeid med nye aktører for å kunne opprettholde åpningstider på stasjoner som det er vanskelig å opprettholde lønnsomhet på uten supplerende virksomhet. Eksempler på dette er samarbeid med reisebyrå på Tynset og skysstasjoner på Tolga og Os.

På lengre sikt er det mulig å redusere kjøretidene ved at infrastrukturen utbedres til å tillate høyere hastigheter for krengetogene. Det siste året er det imidlertid innført hastighetsreduksjoner som følge av manglende midler til vedlikehold, og Jernbaneverket har meldt ytterligere hastighetsreduksjoner fra sommeren 2002. Dette gjør at togproduksjonen som ligger til grunn for dagens rutemodell på Rørosbanen ikke lenger er mulig å opprettholde i kommende rutetermin.

I denne situasjonen har NSB valgt å opprettholde dagens høye frekvens mellom Hamar og Røros der toget har sitt naturlige fortrinn. For å unngå dramatiske kjøretidspåslag og redusert frekvens for disse togene på strekningen Rena - Røros må antall stopp underveis reduseres. Det er også nødvendig å redusere antall tog som i dag går mellom Hamar og Rena.

Jernbaneverket har på gang et arbeid med bytting av sviller på Rørosbanen for å kunne øke hastigheten igjen. Dette arbeidet vil også pågå i kommende rutetermin.

Rørosbanen har driftsmessig vært preget av liten fleksibilitet med store konsekvenser for punktligheten ved avvik, herunder korrespondanse på Hamar. Etter at fjernstyringen ble ferdig frem til Røros, har punktligheten blitt vesentlig bedret. Dette er avgjørende for at tilbudet er til å stole på, inklusiv korrespondanser.

Studentrabatten på enkeltbilletter er fra og med 1. januar 2002 redusert fra 40 pst. til 10 pst. på hvite avganger, og fra 60 pst. til 50 pst. på grønne avganger. Ansvaret for studentrabattordningen for reiser over 150 km sorterer under Utdannings- og forskningsdepartementet og er basert på en avtale som er inngått mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og NSB. I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å redusere bevilgningen som kompenserer studentrabattordningen fra 65 til 31 mill. kr. Dette ble begrunnet med at bevilgningen må sees i sammenheng med det samlede opplegget for studentfinansiering.

CargoNet AS er langt fremme når det gjelder kombinerte transporter på jernbanen, og har en betydelig vekst innen dette segmentet, som således bidrar til å overføre transporter fra vei til bane. Selskapet har videre overtatt selskapet Rail Combi AB i Sverige og opererer nå ut fra 29 terminaler i Norge og Sverige. I tillegg til kombinerte transporter (containere), har selskapet aktiviteter innen konvensjonell vognlast (tradisjonelle jernbanevogner) samt systemtog for større industrikunder.

CargoNet AS benytter i dag hovedsakelig Rørosbanen til kjøring av systemtog som frakter tømmer og flis. Dette er transporter som er sterkt konkurranseutsatt i forhold til lastebilnæringen, og preget av sesongsvingninger. Utviklingen for godstransport på Rørosbanen vil være avhengig av det kommersielle grunnlaget for denne transporten. Selskapet er i løpende dialog med kundene innen dette segmentet, og søker å tilrettelegge for transportløsninger som gir lønnsomhet og forutsigbarhet for alle parter. Aktiviteten på Rørosbanen er underlagt disse løpende vurderinger, og CargoNet AS jobber for at det skal bli grunnlag for å kunne videreutvikle disse på Rørosbanen.