Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:319 (2001-2002)
Innlevert: 18.04.2002
Sendt: 19.04.2002
Besvart: 26.04.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): I disse dager har kommunene mottatt brev fra Husbanken om hvor mye de får i låne- og tilskuddsmidler for 2002. Svært mange kommuner uttrykker frustrasjon over størrelsen på disse boligtilskuddene, og hevder at mange utsatte grupper med behov for etableringshjelp må avvises, grunnet lave bevilgninger.
Vil kommunal- og regionalministeren ta initiativ for å øke bevilgningene?

Begrunnelse

En del bevilgninger til boligformål som administreres av Husbanken videreformidles til kommunene, som igjen fordeler midlene blant sine innbyggere. 3 av disse formålene gjelder lån/tilskudd til enkeltpersoner, nemlig etableringslån, boligtilskudd til etablering og kjøpslån.
Disse lån- og tilskuddsordningene er sterkt behovsprøvd. Tilskuddene skal bidra til at grupper med svak økonomi blant funksjonshemmede, særlig vanskeligstilte og unge førstegangsetablerende skal kunne skaffe seg en nøktern og hensiktsmessig bolig. Funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte kan normalt få dekket inntil 30 pst. av kostnadene med tilskudd. Unge i etableringsfasen får normalt fra 10 til 20 pst. av kostnadene. Bevilgningene fra Husbanken til kommunene beregnes bl.a. etter innbyggertall og hvor mye kommunene har fått utbetalt i etableringslån siste år. Totalbevilgningene til kommunene er imidlertid gjennomgående lave, og mange kommuner har uttrykt frustrasjon overfor Husbanken om dette.
Et eksempel er Lillehammer kommune, som i 2002 får utbetalt totalt 650 000 kr. Når tilskudd kan innvilges med inntil 30 pst. av kjøpesummen, sier det seg selv at få personer får nyte godt av ordningen. Hvis vi eksempelvis tar utgangspunkt i en kjøpesum på 800 000 kr med 20 pst. tilskudd, vil bare fire personer kunne få tilskudd innenfor den bevilgede rammen til Lillehammer kommune.
Da vi vet hvor vanskelig det er for økonomisk utsatte grupper å skaffe seg egen bolig pga. dagens kostnadsnivå, er behovet for tilskuddsmidler klart større enn det som er bevilget.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Tilsagnsrammen og bevilgningen til boligtilskuddet for inneværende år er høyere enn noen gang. Økningen av tilsagnsrammen fra 2001 til 2002 på 16 mill. kr ble i sin helhet fordelt til kommunene.

Ordningen forvaltes av Husbanken. Med bakgrunn i de prioriteringer jeg har gitt i årets tildelingsbrev til Husbanken har Husbanken fordelt tilsagnsrammen på de ulike tilskuddsformålene i 2001 og 2002 (mill. kr):

Formål Tildeles av 2001 2002

Etablering Kommunene 220 236

Tilpasning Kommunene 100 100

Utleieprosjekter Husbanken 321 321

Totalt 641 657

Det er riktig at tilskuddsordningen er behovsprøvd og at det må foretas en prioritering mellom prosjektene. Det er kommunene som har best forutsetning til å foreta denne prioriteringen fordi de er nærmest brukerne. Det er imidlertid opp til den enkelte kommune om den ønsker å påta seg arbeidet med videretildeling eller om den vil overlate dette til Husbanken. De aller fleste store og mellomstore kommuner foretar nå selv videretildelingen av tilskudd til enkeltpersoner. Kommunen har som regel også best forutsetning for å se hvilken løsning som er mest kostnadseffektiv for den enkelte husstand.

Regjeringen er kjent med at mange kommuner ønsker å få tildelt mer boligtilskudd enn de får i dag. Det er også et press på den delen av rammen som Husbanken skal fordele selv. Men innenfor rammen av en forsvarlig økonomisk politikk må enhver regjering vurdere slike økninger i en helhetlig ramme.