Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:321 (2001-2002)
Innlevert: 18.04.2002
Sendt: 19.04.2002
Besvart: 26.04.2002 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): I forbindelse med behandlingen av vannressursloven uttalte Stortinget seg positiv til bygging av mindre vannverk. Slike kraftverk kan være gagnlige tiltak både ut fra hensynet til en forsvarlig ressursutnytting og fordi slik utnytting kan være gode distriktsutbyggingstiltak.
Hva for tiltak vil statsråden sette i verk for å sikre at omsetning av energi fra småkraftverk får slike virkninger som Stortinget har forutsatt?

Begrunnelse

Statkraft har sammen med en del større kraftselskap dannet et eget utbyggingsselskap med tanke på bygging av småkraftverk. Det er tale om flere hundre slike småkraftverk, med samlet produksjon på ca. 10 TWh. Energi fra småkraftverk kan alt nå selges til kontinentet som grønn energi med et pristillegg på 1-5 øre per kWh. Noe av kraften kan også selges med fritak for forbrukeravgift, som nå utgjør ca. 10 øre/kWh. Disse småkraftverkene er derfor økonomisk interessante. Samtidig med disse planene bygger Statkraft, med Statnett som drivkraft, opp en ordning for omsetning av slik grønn energi. Denne såkalte RECS-ordningen forutsetter at småkraftverkene skal godkjennes - mot avgift til Statnett, og at omsetningen av energi skal skje ved salg av såkalte "sertifikat" som blir utskrevne av Statnett mot avgift. Slike ordninger, som ikke følger noen lov eller regelverk er i ferd med å gi Statkraft med underselskap og samarbeidende storselskap styring og monopol på utbygging, og ikke minst markedstilgang. Et alternativ er at NVE får ansvar for godkjenning og sertifiseringsordninger.
Det er videre kjent at storselskapene har tatt opp med Tolldirektoratet hvorledes salg av grønn og avgiftsfri energi skal skje. Storselskapene har presset på for å få innført regler om at man må levere en konstant effekt for å få mulighet til å selge grønn energi, selv om mottakerlandene ikke setter slike vilkår. Mindre anlegg kan ikke enkeltvis levere konstant effekt, men det er kurant å finne ordninger der grønn energi blir levert når den blir produsert, og så fylle opp med vanlig avgiftspliktig energi i perioder med lite vann. For selskap som kontrollerer mange småkraftverk, vil det være mye enklere å fylle opp med grønn energi fra et annet grønt kraftverk, gjerne i en annen landsdel.
Dersom resultatet av behandlingen i Tolldirektoratet blir at energi må selges i enheter som forutsetter konstant effekt, vil i praksis Statkraft og andre selskaper med store økonomiske ressurser få monopol på markedstilgang, og dermed også gjennom produksjonsselskapet og de andre ordningene fullstendig kontroll med småkraftverk som en måte å innvinne energi på.
Problemstillingene rundt småkraftverk er så sammensatte at det bør være aktuelt med en egen stortingsmelding om hvordan Stortingets forutsetninger kan nås. I en slik melding bør det også vurderes om hvordan vannressursloven blir nyttet, f.eks. i forhold til § 51. Sett i sammenheng med forarbeidene gir den mulighet til ethvert selskap i EØS å ekspropriere fallretter til kommersiell innvending av produksjon, og § 8 som gir hjemmel for å stoppe lokale utbyggingsprosjekt. En bør også se på hvorledes det virker at utbyggerne i praksis selv arbeider ut kap. 3 i Samla Plan, og dermed kan legge sterke føringer på hvorledes utbyggingen skal skje og hvilken økonomisk og rettslig stilling prosjektet får.
Det er også nødvendig å se på om det trengs strakstiltak, f.eks. når det gjelder omsetningsformen, for å sikre at ikke utviklingen innenfor småkraftverk får en uheldig og utilsiktet utvikling.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: I dag er det 172 mikro- og minikraftverk i drift i Norge, med en midlere årsproduksjon på 245 GWh. Dette gir et viktig bidrag til kraftbalansen, og det er et godt distriktstiltak. Det er derfor også innført fritak for elavgiften for anlegg under 100 kVA.

Regjeringen ser det ikke som aktuelt på det nåværende tidspunkt å utarbeide en stortingsmelding om denne saken. Etter min vurdering kan den videre utformingen av politikken på dette området mer hensiktsmessig drøftes i tilknytning til at Stortinget blir forelagt saker av betydning for utbygging av nye mikro- og minikraftverk. Regjeringen foretar nå en gjennomgang av vassdragsvernet og av potensialet for økt produksjon. Når dette potensialet er kartlagt vil Regjeringen ta initiativ til et samarbeidsprosjekt der kraftbransjen, miljøbevegelsen og myndigheter gjennom dialog kan utarbeide et program for realisering av slike prosjekter. Et slikt samarbeid vil være viktig for å redusere konfliktnivået ved økt utnyttelse av vannkraftverk. Regjeringen vil i samarbeid med kraftbransjen vurdere muligheten for å etablere incentiver for slike prosjekter.

Jeg legger også vekt på at departementet har registrert et økende samarbeid mellom grunneiere og energiselskaper om mikro- og minikraftverk. Dette lover godt for den framtidige utvikingen. Interessen for å bygge denne typen anlegg er stor.

I begrunnelsen for spørsmålet er det reist spørsmål knyttet til det såkalte RECS-samarbeidet (Renewable Energy Certificat System). Dette er en frivillig ordning som kraftbransjen i flere land samarbeider om og som de finansierer. Bransjen har kommet til enighet om en form for merkeordning; såkalte sertifikater. Hver enkelt kraftstasjon får et sertifikat som blant annet bekrefter at det produseres fornybar elektrisitet ved anlegget. Slike sertifikater kan omsettes. Statnett SF er engasjert som "Issuing Body", som betyr at de godkjenner produksjonsenheter for kraft, utsteder sertifikater og har etablert et sertifikatregister. De gebyrer som tas i den anledning skal ifølge Statnett SF kun gå til å dekke kostnadene ved å drive systemet.

I brevet hevdes det:

"... storselskapa har tatt opp med Tolldirektoratet hvorledes salg av grøn og avgiftsfri energi skal skje. Storselskapene har presset på for å få innført regler om at man må levere en konstant effekt for å få mulighet til å selge grønn energi, selv om mottakerlandene ikke setter slike vilkår .... Dersom resultatet av behandlingen i Tolldirektoratet blir at energi må selges i enheter som forutsetter konstant effekt, vil i praksis Statkraft og andre selskaper med store økonomiske ressurser få monopol på markedstilgang, og dermed også gjennom produksjonsselskapet og de andre ordningene fullstendig kontroll med småkraftverk ...."

Ifølge Vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft fastsatt av Stortinget 28. november for 2002 eksisterer det ingen vilkår om konstant effekt for å få fritak for elavgiften for anlegg under 100 kVA. Ifølge Statnett SF er det heller ikke krav om konstant effekt på produksjonen for å få utstedt RECS-sertifikat. Jeg vil likevel ta problemstillingen opp med Finansdepartementet.