Eli Sollied Øveraas (Sp): Stykkprisfinansiering av barnehagene vil innebære at kommunale og private barnehager vil få den samme økonomiske støtte. Da bør det også kreves at kommunale og private barnehager pålegges de samme forpliktelsene.
Innebærer dette at Regjeringen vil kreve likelydende opptakskriterier i kommunale og private barnehager, eller hvordan vil Regjeringen på annen måte hindre at kommunale barnehager blir sittende med hoveddelen av barn med spesielle behov?
Begrunnelse
Den store forskjellen mellom kommunale og private barnehager er opptakskriteriene. Private barnehager har som regel ansiennitet og søsken som 1. prioritet. Kommunale barnehager har som regel sosialmedisinske hensyn som 1. prioritet. Eksempler på sosialmedisinske hensyn er forhold i hjemmet, barnevernsbarn, sent utviklede barn, spesielle syndrom, talefeil, sterk astma etc.
Det kommunale tilskuddet blir som regel brukt som tilskudd til kommunale barnehager slik at disse kan gi søskenmoderasjon, ekstrabemanning for å håndtere barn som er kommet inn på bakgrunn av sosialmedisinske årsaker, gi henstand med betaling dersom forsørger en kort periode er uten inntekt, gi graderte betalingssatser ut fra inntekt osv.
Mange kommuner gir også noe tilskudd til private barnehager. Det vanlige er å gi støtte slik at de private barnehagene kan tilby søskenmoderasjon. Dessuten gir mange kommuner gratis opparbeidet tomt til bygging av private barnehager.
Årsaken til at de kommunale barnehagene får størsteparten av den kommunale støtten er at de påtar seg oppgaver som krever ekstra utgifter. Ved stykkprisfinansiering vil den statlige og kommunale støtten slås sammen og overføres barnehagene i forhold til antall barn. Dersom private barnehager ikke pålegges de samme forpliktelsene som kommunale barnehager og de allikevel får den samme økonomiske støtten, så vil de kommunale barnehagene komme veldig dårlig ut. I siste omgang kan stykkprisfinansieringen ramme barn med spesielle behov.