Skriftlig spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:325 (2001-2002)
Innlevert: 22.04.2002
Sendt: 22.04.2002
Besvart: 03.05.2002 av sosialminister Ingjerd Schou

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): Hvem er kvalifisert til å få bildetelefon?

Begrunnelse

En mor i en kommune i Troms søkte for flere år siden Hjelpemiddelsentralen om bildetelefon for å kunne kommunisere med sin døve sønn. Sønnen var da ca. 20 år og gikk på en tilpasset opplæring i Bergen. I tillegg til å være døv har han sterke lese- og skrivevansker, slik at brev ikke er en velegnet måte å kommunisere på. Den eneste måten moren i dag kan ha kontakt med han på, (utenom de gangene i året han er hjemme på besøk) er ved bruk av telefon og tolk, noe som naturlig nok gjør det vanskeligere å være fortrolig. Ifølge moren fikk hun som svar fra Rikstrygdeverket at saken var oversendt Rikstrygdeverket, som igjen svarer at saken er oversendt departementet. Hun har ennå ikke fått noe svar.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Rikstrygdeverket har hatt saken til behandling. Det ble gitt et avslag, og vedkommende ble informert om dette fra Hjelpemiddelsentralen i Troms per brev datert 12. januar 2000.

Saken er ikke oversendt departementet. Det vedkommende antakeligvis har fått opplyst er at spørsmålet om bildetelefon skal kunne godkjennes som hjelpemiddel har vært lagt frem for departementet for avgjørelse. Dette har departementet tatt stilling til, og en redegjørelse av hvem som kan få innvilget lån av bildetelefon blir gitt nedenfor.

Bildetelefon anses å være en brunevare som ikke er fremstilt som et hjelpemiddel spesielt beregnet for funksjonshemmede, i motsetning til hva for eksempel teksttelefon er. Det lånes i utgangspunktet ikke ut hjelpemidler som defineres som brunevarer. Det kan imidlertid gjøres unntak hvis brunevaren skal benyttes som trenings-/stimulerings-/aktiviseringshjelpemiddel til medlem under 18 år. Brunevaren må også være nyutviklet og avansert, og svært kostbar slik at den ikke ennå er tatt i bruk i vanlige husholdninger. Det er også et krav at denne brunevaren må være spesielt egnet til at funksjonshemmede skal klare seg i dagliglivet.

I henhold til hjelpemiddelforskriften § 2 tredje og sjette ledd kan det til barn og ungdom under 18 år gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Dette gjelder også brunevarer.

Bildetelefon kan dermed gis til barn og ungdom som er under 18 år. Det stilles imidlertid strenge krav i vurderingen av om bildetelefon er et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel, og det anbefales at bildetelefonen bør inngå som hjelpemiddel i en individuell plan der det dokumenteres at det finnes et nettverk som brukeren kan kommunisere med. Det vil si at flere nære personer har bildetelefon eller har til hensikt å anskaffe seg slik telefon.

Bildetelefon vil kunne lette kommunikasjonen for flere kommunikasjonshemmede, og ikke bare for tegnspråkbrukere. Også medlem med for eksempel kognitiv funksjonshemming vil kunne ha nytte av dette. Teksttelefon, SMS og e-post vil likevel avhjelpe kommunikasjonsbehovet i de fleste tilfellene. Disse kommunikasjonsmidlene krever imidlertid at brukeren skriver og leser norsk, som er andrespråket for tegnspråkbrukere. Døve barn har ikke tilegnet seg et brukbart norsk skriftspråk før i 10-11-års alderen. Mange døve barn vil imidlertid kunne fylle vilkårene for rett til bildetelefon.

Sosialdepartementet har ordningen med hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering, og aldersgrensen på 18 år under vurdering. Eventuelle forslag til endringer i stønadsordningen vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.