Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:329 (2001-2002)
Innlevert: 23.04.2002
Sendt: 24.04.2002
Besvart: 06.05.2002 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å få Aetat til aktivt å ta i bruk de muligheter som kompetansereformen gir for godkjenning av realkompetanse som vil kunne redusere lengden på attføringsløp betydelig?

Begrunnelse

Ved å få Aetat til aktivt å ta i bruk de muligheter som kompetansereformen gir for godkjenning av realkompetanse, vil man kunne redusere lengden på attføringsløp betydelig. Dette vil redusere de enorme utgiftene til yrkesrettet attføring. Man kan nå oppnå fagbrev eller studiekompetanse delvis på grunnlag av realkompetanse og også søke inntak til høyere studier på samme grunnlag.
Å fullføre en omskoleringsprosess på grunnlag av realkompetanse, vil redusere gjennomsnittstiden for attføringsløp betydelig og dermed ha stor samfunnsøkonomisk gevinst. Erfaring viser at det kan være snakk om ett eller to års redusert studietid. Når en vet at én måneds "forbruk" av attføringspenger, for eksempel i Nordland fylke, beløpet seg til i underkant av 30 mill. kr, vil det bety mye å redusere lengden på attføringsløp (tall for oktober 2001). Jeg har fått opplyst at i 2001 ble det for landet som helhet brukt 6,4 mrd. kr på attføring. Det å få personer under attføring fortere gjennom systemet, vil bety store besparelser på trygdebudsjettet. Det vil også være en fordel for folk å hurtigere komme i arbeid etter endt attføring. De forskjellige realkompetanseprosjektene som foregår i fylkene bør derfor utnyttes av Aetat for å få til en effektiv ressursutnyttelse for samfunnets del og en kvalitetsmessig bedre prosess for personer under attføring. Man burde derfor forvente at Aetat setter i verk tiltak som aktivt innarbeider dette i sin virksomhet.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Først vil jeg gjerne presisere at jeg deler representant Knudsens syn om at Aetat aktivt skal ta i bruk de mulighetene som kompetansereformen gir for godkjenning av realkompetanse. Det er viktig i attføringssammenheng og for andre ledige arbeidssøkere å sikre at personers realkompetanse både verdsettes og godkjennes. En aktiv deltakelse fra Aetat i realkompetanseprosjektene vil bidra til å redusere lengden på attføringsløp og med dette sikre god utnytting og tilføring av viktig kompetanse og tilgjengelige ressurser i arbeidsmarkedet.
Aetat har i lengre tid vært engasjert i at de nye mulighetene som kompetansereformen gir for godkjenning av realkompetanse skal komme både ordinære - og yrkeshemmede arbeidssøkere til nytte. Det er allerede gitt retningslinjer til Aetat om aktiv oppfølging av kompetansereformen. Etaten skal blant annet avklare behovet for samarbeid med skolemyndighetene i fylket og gi tilbud om vurdering av realkompetanse før opptak til kurs. Det har vært gjennomført forsøksvirksomhet og avholdt flere konferanser for Aetat fylker og samarbeidspartnere fra skolemyndighetene. Aetat Arbeidsdirektoratet har opplyst at det i alle fylker er et samarbeid mellom Aetat og fylkeskommunen når det gjelder rutiner for henvisning av arbeidssøkere til ressurssentra/godkjenningssentraler for dokumentasjon av realkompetanse. Aetat har også utviklet en fleksibel opplæringsmodell innenfor AMO-systemet som gir opplæring til lavere pris og kortere tid og som gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunale utdanningsmyndigheter, og som stadig flere fylker tar i bruk.
På bakgrunn av anbefalinger til en arbeidsgruppe, med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har vurdert ulike modeller for utvidelse av ordningen med vurdering og verdsetting av realkompetanse, vil Regjeringen fremme forslag til utvidelse av ordningen med realkompetansevurdering, herunder yrkesprøving. Forslagene går ut på å endre opplæringsloven, slik at voksne med rett til videregående opplæring gis rett til realkompetansevurdering, uavhengig av om hensikten med vurderingen er å gå til utdanning eller arbeid. Videre skal nyankomne innvandrere uten rett til videregående opplæring, etter en individuell vurdering, kunne få realkompetansevurdering ved at kommunen betaler dette. Registrerte arbeidssøkere uten rett til videregående opplæring skal kunne få realkompetansevurdering finansiert av Aetat etter en arbeidsmarkedsfaglig vurdering.
Jeg legger stor vekt på at kompetansereformens muligheter for godkjenning av realkompetanse utnyttes både i attføringssammenheng og overfor andre arbeidssøkere. Aetat skal, som nevnt, samarbeide aktivt med realkompetanseprosjektene i fylkene for å utnytte de mulighetene kompetansereformen gir for godkjenning av realkompetanse. Det er likevel et forbedringspotensial når det gjelder det å henvise arbeidssøkere til ressurssentra/godkjenningssentral for å få prøvd og dokumentert sin realkompetanse. Jeg legger til grunn at stadig flere arbeidssøkere vil få tilbud om realkompetansevurdering etter hvert som ordninger og opplæringstilbud kommer på plass i fylkene.